//
arkiv

Arkiv for

Facebook viser muskler på annonseringsmarkedet

Facebook Sells More Access to Members

Grafikk fra WSJ Research

Geoffrey Fowler skriver i sin artikkel i The Wall Street Journal om hvordan Facebook selger informasjon om oss, at selskapet, sammenliknet med Google, har et unikt utgangspunkt fordi de vet mer enn hva våre søke- og surfevaner er. Frivillig legger brukere ut personlig informasjon som navn, venner, telefonnummer og hva de liker – noe som, ikke overraskende, er ekstremt verdifullt for markedsføringsbransjen. Men Fowler mener selskapet trekker en tynn line mellom å benytte seg av brukerdataene for å tiltrekke seg markedsføringspenger og det å leve opp til selskapets lovnader til brukerne om å holde dataene private.

Se videoen hvor Fowler blir intervjuet om artikkelen sin her.

The Wall Street Journal har også laget en liten guide til hvordan du kan justere dine personverninnstillinger på Facebook.

Massenes kunnskap + teknologisk infrastruktur

Begrepet Web 2.0, som ofte knyttes til Tim O’Reilly, beskriver nettsider som tillater brukerne å aktivt interagere med hverandre, og med innholdet på siden. Slike sider oppmuntrer til brukergenerert innhold, fordi de automatisk blir bedre, jo flere brukere som deltar aktivt.

Wikipedia blir ofte trukket frem som et svært vellykket eksempel på Web 2.0. I dette oppslagsverket på nett kan alle delta, og artiklene er under kontinuerlig endring.

Men når hvem som helst kan redigere artiklene, hvordan kan man vite at informasjonen Wikipedia tilbyr er nøytral og pålitelig?

Wikipedia gir alle den samme muligheten til å bidra, noe som gir mulighet for interessant kunnskapsutveksling, men også for «spamming» og sabotasje. Med sine over 23 millioner artikler, er Wikipedia et dugnadsleksikon som har vist seg å fungere, mot alle odds. Magasinet Nature viste i 2005 at artiklene ofte er av overraskende høy kvalitet, og oppslagsverket har vist seg motstandsdyktig mot sabotasje, blant annet i forbindelse med «The Isuzu Experiment».

Det store felleskapet av årvåkne bidragsytere får ofte æren for dette. Niederer og Djick hevder imidlertid i artikkelen ”Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system”, at Wikipedias suksess ikke først og fremst skyldes ferdigheter ved menneskene som deltar. Minst like viktig er kjennetegn ved de teknologiske verktøyene som strukturerer og opprettholder innholdet på siden. Disse programmeres til å kontrollere innhold som publiseres, basert på Wikipedias kjerneprinsipper, med mål om å sikre leksikonets kvalitetsstandard. Uten dette sofistikerte teknologiske systemet, ville Wikipedia blitt et kaotisk eksperiment, hevder forfatterne.

Niederer og Djick mener altså at Wikipedias suksess er resultat av en kombinasjon av den kollektive kunnskapen til bidragsyterne og den tekniske infrastrukturen, men at sistnevnte ofte undervurderes i analyser av oppslagsverket.

Artikkelen er interessant fordi den peker på de underliggende teknologiske mekanismene som er avgjørende for aktiviteten på Wikipedia, og på andre Web 2.0-plattformer som baserer seg på brukergenerert innhold. Sosiale medier har en demokratiserende effekt ved å la alle delta, og er en viktig arena for samhandling og samarbeid. De menneskelige brukerne bestemmer imidlertid ikke alene innholdet på slike medier.

Niederer og Djick minner oss på at teknologi ikke er nøytral. Skript og protokoller programmeres til å følge bestemte retningslinjer for å oppnå spesifikke mål, og legger på den måten i stor grad føringer for aktiviteten som foregår på sosiale medier. Dette er teknologiske mekanismer som er usynlige og oppfattes som naturlige for oss brukere, og som mange av oss derfor sjelden tenker over.

Kanskje bør vi være mer oppmerksomme på hvordan informasjonsteknologi former vårt daglige liv, hvordan vi kommuniserer, og hvilken informasjon vi får på internett?

Foto 1: Skjermdump Wikipedias forside, Foto 2. Mikeedesign/Creative Commons

Kilder:

Giles, Jim (2005): «Internet encyclopaedias go head to head». Nature 438, 900-901. http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7070/full/438900a.html [Sist besøkt 30.10.12]

Halavais, Alexander (2004): «The Isuzu experiment». Blogg-innlegg. http://alex.halavais.net/the-isuzu-experiment [Sist besøkt 30.10.12]

Niederer, Sabine og José van Dijck (2010): «Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system», i New Media Society 2010, 12:1368.

O’Reilly, Tim (2005): «What Is Web 2.0», O’Reilly Network, 30. September. http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html [Sist besøkt 30.10.12]

Wikipedia: «Wikipedia«. http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia [Sist besøkt 30.10.12]

Reddit – et sosialt nettsted som alternativ til tradisjonelle massemedier?

Etter hvert som Internett har ekspandert har det også blitt et sted hvor vi i stor grad søker informasjon og nyheter. Men i takt med denne ekspansjonen må vi navigere oss rundt i et stadig større mylder av informasjon som kan gjøre det vanskelig å velge hvilke kilder og nettsteder vi skal benytte oss av. Dette kan være en av grunnene til at vi ofte søker informasjon og nyheter hos tradisjonelle og kjente massemedier. En etter hvert gjentakende kritikk av de tradisjonelle massemediene de siste årene er at de blir kontrollert av få eiere som farger hva som publiseres og at deres hovedfokus er å tjene penger, som går på bekostning av den journalistiske kvaliteten. Men finnes det et reelt alternativ?

Sosiale medier har de siste årene utvilsomt blitt en del av mange mennesker hverdag og en stor del av det som skjer på slike nettsteder er deling av nyttig (og unyttig) informasjon, linker til videoer, bilder, nyheter, samt annen triviell informasjon mellom brukere. Kan slike nettsteder fungere som et verktøy for å dele og oppsøke nyheter som er alternative til hva massemediene tilbyr og som dermed gir oss et mer nyansert bilde av hva som skjer?

Brian D. Loader og Dan Mercea skriver i sin artikkel at ved hjelp av sosiale medier, har borgere mulighet til å dele alternative perspektiver, utfordre diskurser og publisere sine meninger. De trenger ikke lenger være passive konsumenter av politisk partipropaganda, statsmaktenes nyheter fabrikert av spin-doktorer eller nyheter fra massemedia (Loader & Mercea 2011: 759). Det er ikke alle sosiale nettsteder hvor konseptet i stor grad dreier seg om å dele nyhetslenker, men noen sider, som Digg, Delicious og Reddit er sosiale medier hvor fokuset i all hovedsak er på lenkedeling. Reddit er den mest populære siden av de overnevnte – med en milliard i antall sidevisninger i januar 2011 (blog.reddit.com). Selv om den kanskje ikke er så allment kjent i Norge, viser statistikken at den er godt kjent over store deler av verden, spesielt i Nord-Amerika.

Skjermdump Reddit.com

Nettstedet kan beskrives som en ”social news site” som baserer seg på at brukere legger ut linker som blir stemt opp eller ned, avhengig av popularitet, av andre brukere (Reddit.com). Man må ikke være registrert for å ha tilgang til linkene, men for å dele en link, stemme eller kommentere på en link må du være registrert. I deres egen FAQ forklarer Reddit hvordan siden fungerer: “users like you provide all of the content and decide, through voting, what’s good and what’s junk. Links that receive community approval bubble up towards #1, so the front page is constantly in motion and (hopefully) filled with fresh, interesting links”(Reddit.com). Siden skal være en kilde for hva som er nytt og populært på nettet. Reddits slagord er ” we power awesome communities”.

Det er selvsagt ikke bare seriøse temaer som florerer på Reddit, men ved hjelp av kategorier hvor linkene deles under, slik som ”politics” og ”world news” er temaer atskilt og man kan dermed enkelt navigere seg rundt på siden avhengig av hvilket ”felt” som er interessant.

Steven Ovadia argumenterer i sin artikkel Digg.com and socially-driven authority med at maktstrukturen i sosiale nyhetssider skiller seg fra andre massemedier. Den er primært basert på stemmer, ikke redaksjonell kontroll. Det er brukerne og ikke redaktøren som har autoriteten til å bestemme hva som er nyttig og viktig informasjon og hva som ikke bør prioriteres (Ovadia 2007). Selv om det vil være feil å anta at alle som besøker Reddit faktisk bidrar med å dele lenker, stemme og diskutere i kommentarfeltet, kan man hevde at det likevel representerer et mer demokratisk system enn de prosessene massemediene benytter seg av for å velge sine nyheter.

Fjorårets Occupy Wall Street-hendelser og dekningen av denne i USA og resten av verden beskriver hvordan Reddit og andre sosiale nettsteder kan fungere i kontrast med de tradisjonelle massemediene. I de første ukene av okkupasjonen, ble massemediene kritisert av de som protesterte for ikke, eller feilaktig, dekke protestene på Manhattan i New York (Stelter 2011). Som et svar på denne mangelfulle dekningen, brukte demonstrantene alternative medier for å komme med og publisere sine meninger ut til publikum. Reddit bugnet med nyheter fra Occupy Wall Street, mens mange av de største tradisjonelle massemediene, slik som Fox News lot være å dekke hendelsen (Stelter 2011). Slik sett ble Reddit fungerende som en plattform hvor alternative nyheter ble publisert og hvor borgerjournalistikk fra blogger kunne publiseres til et større publikum, som et alternativ eller tillegg til tradisjonelle medier. Det ble også opprettet en egen ”subreddit” (kategori) for Occupy Wall Street-bevegelsen på reddit.

Z. Tufecki og C. Wilson skriver i sin artikkel om de politiske demonstrasjonene i Egypt at mye av de tidlige nyhetene om demonstrasjonene spredte seg til resten av verden via Twitter før de var å finne i de tradisjonelle nyhetsmediene. (Lotan et. al 2011 ifølge Tufecki & Wilson, 2012: 366). Det var dermed ved hjelp av sosiale medier at man kunne følge med på hva som skjedde, siden Egypt, som mange andre diktatoriske styresett, ikke opererte med en fri presse uten statlig sensur (Tufecki & Wilson 2012: 365). Funnene i deres undersøkelse peker på at sosiale medier i Egypt formidlet nyheter, informasjon og den støtten som trengtes for å fremskynde deltakelsen i de politiske demonstrasjonene. Demonstrantene som dokumenterte hendelsene på sosiale medier fungerte dermed som borgerjournalister i en tid hvor det var behov for andre plattformen enn de tradisjonelle nyhetsmediene for å innhente og dele alternative nyheter og informasjon (Tufecki & Wilson 2012: 376). Selv om de i all hovedsak benyttet seg av sosiale medier som Twitter og Facebook, kan man trekke likhetstrekk til Reddit og OWS-hendelsene. Alle tre er sosiale medier som fungerte som viktige plattformer hvor man kunne innhente alternativ informasjon og nyheter som enten var mangelfulle, feilaktige eller fraværende i tradisjonelle nyhetsmedier.

På den andre siden publiserte Project for Excellence in Journalism i 2007 en kort studie av de sosiale nyhetsnettstedene Digg, Delicious og Reddit. De sammenliknet nyhetene som ble publisert der med de som ble dekket av massemediene i en uke. Blant funnene som ble gjort, viste det seg at kildene til nyhetstedene som brukerne rådet over var i sju av ti tilfeller fra blogger og nettsteder som YouTube, at mesteparten av nyhetene handlet om hendelser i USA, noe som for så vidt også var tilfelle for massemediene, men at det var vesentlig flere ”seriøse historier” å finne i de tradisjonelle mediene (Carr 2007; Claburn 2007).

Project for Excellence in Journalism poengterer riktignok at det var en svært kort studie, men den kan likevel illustrere interessante kjennetegn ved slike nettsteder. Det kan være utopisk å tenke seg at et slikt sosialt nettsted alene kan være et alternativ til tradisjonelle massemedier, siden det bugner over av det vi kan kategorisere som kuriosa, humor og ”lolcatz”, men at det samtidig kan fungere som et tillegg hvor man kan finne (litt andre) nyheter ved spesielle hendelser som Occupy Wall Street og den Arabiske våren nevnt ovenfor. Sosiale nettsteder som Reddit, mangler den tradisjonelle portvokteren som eksisterer i massemediene, men selv om det eksisterer mange linker til slike nyhetsinstitusjoner på Reddit, er det brukerne som selv bestemmer hva som fortjener en ”plass på forsiden”. Det er dermed en annerledes måte å finne og konsumere nyheter på. Dette kan man også hevde var tilfellet for delingen av nyheter og informasjon under demonstrasjonene i Egypt som i stor grad også foregikk på sosiale medier, som et alternativ til de etablerte massemediene.

Kilder

Blog.reddit.com (2011) ’Reddit: billions served’ http://blog.reddit.com/2011/02/reddit-billions-served.html [Sist besøkt 23.10.2012]

Carr, Nicholas (2007) ‘The people formerly known as informed’ http://www.roughtype.com/archives/2007/09/the_people_form.php [Sist besøkt 29.10.2012]

Claburn, Thomas (2007) ’Online User-Driven News Gives Mainstream Media A Run’ http://www.informationweek.com/online-user-driven-news-gives-mainstream/201806004 [Sist besøkt 29.10.2012]

Loader, Brian D. & Dan Mercea (2011): ‘NETWORKING DEMOCRACY?’, i Information, Communication & Society, 14:6, s. 757-769.
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/1369118X.2011.592648 [Sist besøkt 29.10.2012]

Ovadia, Steven (2007) ‘Digg.com and socially-driven authority.’ i Library Philosophy and Practice. http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1130&context=libphilprac [Sist besøkt 29.10.2012]

Reddit.com ‘About’ http://www.reddit.com/about [Sist besøkt 23.10.2012]

Reddit.com ‘FAQ, What is Reddit?’ http://www.reddit.com/help/faq#Whatisreddit [Sist besøkt 23.10.2012]

Stelter, Brian (2011) ‘Protest Puts Coverage in Spotlight’ i New York Times (20.11.2011), http://www.nytimes.com/2011/11/21/business/media/occupy-wall-street-puts-the-coverage-in-the-spotlight.html [Sist besøkt 29.10.2012]

Tufecki, Z. & Wilson, C. (2012) ‘Social media and the Decision to Participate in Political Protest: Observations from Tahrir Square’ i Journal of Communication 62: s. 363-379 http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1460-2466.2012.01629.x/abstract [sist besøkt 29.10.2012]

Synlighet Vs usynlighet

Hvordan sosiale nettverkstjenester filtrerer og sorterer hva som er synlig for brukeren er noe vi vet noe om men ikke så alt for mye. Her kommer ordet algoritmer inn. Som helt enkelt er det datamaskinen blir fortalt at den skal gjøre og hvordan den skal gjøre det. Dette er i utgangspunktet en teknikk for å få jobben gjort.

I artikkelen Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook, understreker forfatteren Tania Bucher at til dags dato har det vært en del snakk om algoritmer; spesielt Google’s PageRank. På den andre siden etterlyser forfatteren en større granskning av Facebook’s algoritme som er kjent som EdgeRank.

Kort om EdgeRank:
Alt som dukker opp på din ”news feed,” er bestemt ut fra algoritmen – EdgeRank. Med andre ord er det Facebook som bestemmer hva som er synlig og ikke synlig for hver enkelt bruker.

”EdgeRank, the algorithmic editorial voice of Facebook, determines what is shown on users’ top news by drawing on different factors relating to the Edges,” (Bucher, 2012).

Med ”Edges” menes interaksjon igjennom for eksempel ”likes” eller ”comments.” Det er tre hovedelementer (vi vet om) som avgjør hvor vidt noe er synlig eller ikke på ens ”news feed.”

  1. Slektskap. Dette handler om interaksjon, hvem snakker du med og hvem følger du med på. Jo mer du følger med på en person, desto større er sjansen for at du ser hva personen publiserer.
  2. Vekt. Facebook rangerer hver ”Edge” i forhold til hvor populær eller viktig den er. En kommentar veier for eksempel mer enn en ”like.” Så hvis en venn skriver en kommentar er det større sjanse for at den er synlig enn hvis en venn gir en ”like.”
  3. Tidspunkt. Desto eldre et innlegg er, desto mindre interessant er det.  Det vil si at det er større sjanse for å se et innlegg hvis det nettopp er blitt publisert.

Det jeg finner interessant med EdgeRank er at det du ser er det du har muligheten til å like eller kommenter på. Derfor er det diskuterbart om dette kun er en tilpassning eller om det kan kalles sensur. Er det sensur?

Tania Bucher skriver ”In Facebook there is not so much a ‘threat visibility’ as there is a ‘threat of invisibility’ that seems to govern the actions of its subjects,” (Bucher, 2012).

Dette fikk meg til å tenke. Facebook gir oss ikke muligheten til å utvikle vår proksimale sone, som vil si at vi ikke bare er i komfort sonen vår men blir trigget til å gå utenfor den sonen. Siden EdgeRank styrer hva som er synlig og siden det bestemmes ut fra i alle fall de tre hovedelementene: Slektskap, vekt og tidspunkt. Dette betyr at de menneskene vi interesserer oss for i første omgang er de som vil være synlige for oss. Derfor får vi også kun innputt fra disse menneskene.

På den andre siden hvis Facebookbrukere er oppmerksomme på dette finnes det selvfølgelig muligheter for å kontrollere det. Det er for eksempel mulig å lage lister over hvem vi vil følge. Men er dette noe mannen i gata bryr seg om? Tenker vi at det er lurt å få innputt fra mennesker vi fra før av ikke er så begeistret for?

Referanser: 

Bucher, T. Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook. New media and Society, publisert online 8. April, 2012: http://nms.sagepub.com/content/early/2012/04/04/1461444812440159.full.pdf

What is a computer algorithm? How stuff works, lokalisert 29. Oktober, 2012, fra: http://computer.howstuffworks.com/question717.htm

Friedman, V. Google PageRank: What do we know about it? Smashing Magazine, publisert online 5. Juni, 2007: http://www.smashingmagazine.com/2007/06/05/google-pagerank-what-do-we-really-know-about-it/

Berget, J. P. Facebook Edgerank – hvordan bli synlig på Facebook. Berget marketing, publisert online 25. Oktober, 2012: http://bergetmarketing.com/facebook-edgerank-hvordan-bli-synlig-på-facebook/

Dagens lenker

Gary Kovacs: Tracking the trackers

Hvem tror Google at du er

Kashmir Hill blogger om Googles Ad Prefrence Managers misoppfatninger

Googles cookies (informasjonskapsler) gjør det mulig å lagre en mengde informasjon om deg som bruker av sine tjenester. Denne informasjonen brukes blant annet til personlig og målrettet reklame. Google selv sier de ønsker gjennomsiktighet i forhold til hvordan de behandler disse dataene (les mer her). Blant annet så informerer de om hvorfor du får se nettopp de annonsene du ser, og man får også muligheten til å endre typen annonser som er synlige. Google tilbyr disse innstillingene i sin «Ad Preferences Manager». Det er først når man er inne og ser på disse innstillingene at man ser hvor mye Google faktisk vet om deg, eller i det minste hva de i tror de vet om deg. Forbes Kashmir Hill skriver om en måte dette kan slå ut i dette blogginnlegget. (Du kan også se hvem Google tror du er på denne siden.)

Fremtidig personvern

«(…) de fleste søk, oppslag, klikk og sidevisninger på nett blir logget, lagret og analysert med varierende grad av identifisering av brukeren», skriver Datatilsynet i sin årsmelding for 2011 (2012: 10). Vår tilstedeværelse på nett kan med andre ord ikke lenger anses som konfidensiell og anonym, og Datatilsynet ønsker derfor bruk av nye virkemidler som fremmer personvernet i framtiden.

En av satsingene Datatilsynet derfor tar for fremtidige år er arbeid tilknyttet innebygget personvern som kort fortalt skal gjøre at virksomheter legger til rette for personvern i både utvikling og bruk av nye tjenester. Mer informasjon om årsmeldingen og fremtidige målsetninger kan du finne gjennom en oppsummering på Datatilsynets nettsider eller som PDF i sin helhet.

Animasjonen under, «Sharing Information: A Day in Your Life», er brukt på Datatilsynets nettsider for å enkelt forklare hvilke digitale spor vi etterlater oss i hverdagen. Se også blogginnleggene «Vi etterlater oss digitale fotspor!», «Interaktivitet – på bekostning av personvernet?» og «Den nye gullgruva» for mer informasjon om temaet.

Referanser:

Datatilsynet (2012): Datatilsynets årsmelding 2011 (PDF). Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/Global/04_planer_rapporter/aarsmelding/aarsmelding2011.pdf (besøkt 26.10.12).

Datatilsynet.no (02.03.12): Årsmelding 2011: Innhold. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/Aarsmeldinger/Arsmelding-2011/ (besøkt 26.10.12).

Datatilsynet (02.03.12): Årsmelding 2011: 3. Tendenser og utviklingstrekk. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/Aarsmeldinger/Arsmelding-2011/3-Tendenser-og-utviklingstrekk-/ (besøkt 26.10.12).

YouTube.com (26.03.12): Sharing Information: A Day in Your Life. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=O5OsQsB7Hg4 (besøkt 26.10.12).

Vi etterlater oss digitale fotspor!

Det er mange ulike forståelser av begrepet personvern, og det finnes derfor ikke èn felles og god definisjon på hva det er. Skaperne av filmklippet nedenfor velger å definere det som “the right to be left alone, to control what other people know about us”.

danah boyd påpekte i et foredrag hun hold på SXSW i 2010 at ”people of all ages care deeply about privacy. And they care just as much about privacy online as they do offline” (boyd 2010). Dette er også hovedessensen i filmklippet. Filmen fungerer som en slags introduksjon til forskjellige problemer relatert til blant annet personvern, overvåkning, sosiale medier og ungdom. I tillegg er det en film der ungdom får uttrykt et ønske om å bli mer involvert og få en stemme i utformingen av politikken, blant annet ved å få dele deres innsikt og bekymringer om personvern på nettet.

I følge en artikkel skrevet i The Wall Street Journal er det å spionere på internettbrukere et raskt voksende fenomen på Internett. Det finnes nye verktøy ”that scan in real time what people are doing on a Web page, then instantly assess location, income, shopping interests and even medical conditions” (Angwin 2010). Denne informasjonen brukes blant annet i målrettet markedsføring. Med en slik overvåkning, kan vi egentlig kontrollere hva andre vet om oss? Synes folk det er greit at de blir overvåket på nett? Og er de egentlig klar over det?

En av ungdommene som er intervjuet i filmen har lansert et chatteprogram kalt Crypto Cat. I motsetning til Facebook-chatten, unngår dette programmet at en eventuell tredjepart kan overvåke informasjonen som utveksles. Les mer om Crypto Cat her. Les også om personvern og overvåkning på Facebook i Datatilsynets rapport ”Social Network Services and Privacy”.

Filmen er litt langt (15 min), men jeg synes den har mange interessante poeng.

Se også tidligere blogginnlegg om temaet: Interaktivitet – på bekostning av personvernet?, og Den nye gullgruva.

Referanser:
boyd, d. (2010) ‘Making Sense of Privacy and Publicity’. SXSW. Austin, Texas, March 13
Angwin, J. (2010) The Web’s New Gold Mine: Your Secrets, The Wall Street Journal, 30. Juli.

Den nye gullgruva

Etter å ha traska rundt i de samme gamle skoene i rimelig lang tid, begynte både nesa og ryggen min å innse at det kanskje var på tide å investere i et nytt par, kanskje særlig med tanke på at vinteren nå står for dør.

Med fare for å høres ut som et barn av min generasjon – hva gjør jeg når jeg skal kjøpe noe? Jeg stikker på nettet, selvfølgelig! (Herregud, jeg blir flau over meg selv). Merket på skoene jeg søkte var nemlig av typen som koster litt, så her måtte det research til for å sammenligne priser, lese omtaler o.l. Etter noen runder på diverse foretrukne nettsteder som eBay.com, Amazon.com, Zappos.com og Kelkoo.no (old school!), hadde jeg funnet ut hvem som var billigst, og pengesparinga kunne begynne. Les videre

Internett. Privat og offentlig

Den høye aktiviteten rundt nettdeltakelse angår oss alle i det daglige liv.

Freedigitalphotos.net. Hentet 10.10.12

Freedigitalphotos.net. Hentet 10.10.12

Skille mellom privat og offentlig er to aspekter som er verdt å reflektere over i dagens Internettbruk.

Med sosiale medier er det passende å ta i bruk begrepet, samfunnsendring. Hva er det I DAG som egentlig er privat og offentlig? Hvor går skille? Må vi vende oss til to ulike liv; Det et liv utenom det virkelige liv? Nå, lar vi andre få tilgang til mye av våre sensitive data, slik ved publisering av bilder, oppretting av profiler og diverse innlegg.

I lys av dette tema, har jeg reflektert over Danah Boyd sin teori om hvorvidt vi kan bruke privat, offentlig og Internett sammen.  Hun stiller seg kritisk til bruken av Internett og det private, med hvor skillet går mellom det private og det offentlige (Boyd 2010).

Hun snakker om teknologien og dens kraft når det kommer til utvikling. Boyd trekker inn det å ikke vite, at det er forskjell på å ha tilgang på å kunne publisere noe offentlig,  til at ting faktisk blir publisert (Boyd 2010). Som Boyd videre nevner, kreves det kunnskap rundt det tekniske.  Man må her ha kunnskap for å godkjenne og vite hva de ulike innstillingene er. Boyd tar utgangspunktet i et bra eksempel med Facebook og endringen som oppstod. Boyd går inn på brukernes kunnskap, hvordan enkelte ikke vet hva som har skjedd og hvordan private innholdet på profilen plutselig har endret seg. Spørsmålet om hvorvidt brukerne vet hva som er offentlig og privat, er veldig interessant og spiller en viktig rolle i vårt mediesamfunn.

Spørsmål hun tar opp som om det privat “dør”, men beretter videre at det er bruken, tilgjengeligheten og utviklingen vi har til å være mer og mer offentlig.

I denne sammenheng tenker jeg nettvett. Teknologien, interaktive brukere, sosiale medier er her. Vi må kanskje innse at vi har to ulike liv; Et virkelig liv og et nett-liv? I vårt samfunn av masse media og deltakelse, må bevisstgjøring av nettvett til? For å kunne styre hvorvidt vi ønsker å skille mellom hva som skal være offentlig og hva som skal være privat?  Men, er det nå, oss brukerne det går på?

Referanseliste

boyd, d. (2010) ‘Making Sense of Privacy and Publicity’. SXSW. Austin, Texas, March 13 (12 s.).