//
du leser...
Analyse

Fribi: Godt, gratis og gavner alle?

I lys av artiklene som stod på pensum i faget ”Sosiale medier” uke 40, som i stor grad tok for seg temaer innenfor deling i sosiale medier, ønsker jeg i dette blogginnlegget å diskutere appen ”Fribi”.

I Oslo finnes det mange som er glad i å saumfare secondhand-butikker og loppemarkeder for gamle og glemte skatter fra en svunnen tid, men loppemarkedsesongen er kort og skjortene på Velouria Vintage koster, vel, ja… skjorta. I USA har nettsteder som Craigslist.com og liknende sider blitt fora hvor folk utveksler alle mulig tjenester, bytter, selger og gir bort ting. Selv om det finnes en norsk utgave av Craigslist har denne aldri tatt helt av. Man har riktignok en tilsvarende side på Finn.no, nemlig ”gis bort” – her kan folk bli kvitt sofaer, pianoer og andre tunge gjenstander de ikke lengre har behov for ved å gi dem bort ”mot henting”. Fordi, det er vel ikke til å stikke under en stol – nordmenn elsker å ting!

Det er mulig dette var noe de unge programutviklerne i det norske designbyrået Jimmy Royal hadde grublet over da de bestemte seg for å utvikle Fribi våren 2011. Fribi er en applikasjon som kan lastes ned gratis i appstore og som finnes for både iPhone og Android. Med Fribi kan du enkelt lage en bruker, ta bilde av det du vil gi bort, velge hvor lenge det skal være listet, publisere det, og så er det førstemann til mølla om å melde sin interesse. Brukergrensesnittet i Fribi er lekende lett, og lista legges umiddelbart lavt for å bidra, og som utviklerne selv forklarer det:

”Elektrikere har gitt bort gratis elektrikertimer og andre har gitt bort både spaserturer, klemmer, pinnedyr og klesskap. […] En lavterskel, gøy og sosial tjeneste hvor man kan gi bort det man ikke trenger, og møte mennesker som trenger det”. (Jimmyroyal.no)

Det er nettopp her Fribi er genial, og det er her den skiller seg fra Finn.no, Craigslist og andre ”gi bort”-tjenester – man kan møte mennesker gjennom appen. Fribi lar deg koble opp mot din egen Facebook-konto og gjøres sosial slik som et hvert annet sosialt medium, man kan lett komme i kontakt med venner fra andre platformer. Ved hjelp av ”location services” og ”push notifications” får man beskjed når noen i nærheten av deg poster noe de ønsker å gi bor, og det er mulighet for å gi tilbakemelding til den som gir bort ved hjelp av kommentarer og ”rating” (én til fem stjerner).

I utgangspunktet virker Fribi altså utelukkende positiv – det er ingen som tvinger folk til å gi bort ting i appen, og dersom noen gjerne vil ha noe igjen for det de gir bort finnes også ”swap”-funksjonen, hvor man kan bytte til seg en flaske vin eller et par joggesko. Finnes det i det hele tatt noe å ikke like med en slik app?

Vel, en tanke som nærliggende å tenke er hva med dem som bare får ting gratis, uten å gi noe tilbake? Er det ikke urettferdig at det er noen som bidrar og gir bort et helt nytt par med joggesko, mens mange bare sitter klare med telefonen sin og venter på at folk skal kvitte seg med tingene sine?

I følge Bradley Horowitz er svaret nei. Han sier at man ikke trenger å gjøre om hundre prosent av publikum til aktive deltakere som drar nytte av at det er flere millioner brukere på et platform, og han går til og med så langt som å påstå at dette ikke engang er ønskelig (Horowitz i Jenkins m.fl., i trykk). Dersom absolutt alle som var tilstede på et platform hadde bidratt, skapt innhold, ville det vært en overveldende mengde informasjon. Det er også en fare for at mengden innhold hadde gått på bekostning av kvaliteten, og at informasjonen hadde blitt oppfattet som støy. Horowitz forklarer det slik:

”The hurdles that users cross as they transition from lurkers to synthesizers to creators are also filters that can eliminate noise from signal”.

I følge Ford, Green og Jenkins må vi benytte oss av mer nyanserte måter å forklare deltakelse på og vi  bør helst unngå å bruke uttrykk som lurkers, da dette antyder at mange utnytter seg av fellesskapet uten å gi noe tilbake. I stedet for å se på publikumsdeltakelse som et hierarki, hvor produksjon troner øverst, kan man heller forsøke å kartlegge mønstre for interaksjon.

Ford, Green og Jenkins tar også opp et annet interessant poeng, nemlig at medlemmer av et fellesskap, det være seg på nett eller IRL (in real life), hele tiden lærer av hverandres deltakelse. Dette kan bety at folk i utgangspunktet lærer ved hjelp av å observere andre, gjennom å ”lurke”. Gjennom å observere hva som er normer og regler kan ”lurkingen” være et springbrett mot og engasjere til andre typer deltakelse.

Dermed kan man tenke seg at de som nyter godt av å få ting ”gratis” via plattformer som Fribi, blir gjort oppmerksomme på hvilket potensial de selv sitter inne med og hvor enkelt det faktisk er å bidra.

Det er på Fribi som på andre platformer, eller i livet generelt for den saks skyld – majoriteten konsumerer og benytter seg av innhold som er produsert av andre. Spørsmålet er; har vi behov for Fretex og Frelsesarmeen i framtida?

Bilder: faksimile Fribi for iPhone og Fribi.no

REFERANSER:

Ford, S., J. Green & H. Jenkins (i trykk). Kapittel 4: “What constitutes meaningful participation?”. I: Spreadable Media. New York: NYU Press.

Fribi. (n.d). på Jimmy Royal.no. Hentet fra http://jimmyroyal.no/prosjekter/fribi/ (besøkt 07.10.12)

Advertisements

Diskusjon

En kommentar om “Fribi: Godt, gratis og gavner alle?

  1. Du skriver godt og fengende!

    Skrevet av Ida Aalen | oktober 8, 2012, 5:13 pm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: