//
du leser...
Diverse, Respons

Sladder eller slacktivisme?

Lurking, social grooming eller slacktivisme på gang? Foto: Ed Yourdon (CC-lisensiert)

Vi gjør i stor grad det samme i sosiale medier som vi gjør i det virkelige liv – småprater med andre, holder kontakt med gamle kjente, og deler gode minner. Hva med de som er mer opptatt av valget i Venezuela enn i gamle klassekameraters gjøremål?

Studier har vist at det er hverdagslig småprat som dominerer i statusoppdateringer og tweets, og at det igjen er flere lurkers enn det er folk som deler denne hverdagslige småpraten. 80% twitterbrukere tvitrer hverdagslige gjøremål og observasjoner; 20% deler linker og informasjon. Men småprat med kompisene og snoking på eksen er neppe nok til at Facebook og Twitter møter forbud eller stram sensur i flere land.

Jeg vil derfor stille spørsmål ved måten Ida Aalen beskriver Facebook først og fremst som et nettverk for snoking, social grooming og fatisk kommunikasjon (kap. 4), mens det også kan være, og for mange er, et medium for politisk agitasjon, mobilisering og diskusjon. Jeg mener også det er interessant å drøfte hvordan politisk bruk av sosiale medier kan ha veldig ulike former, og hvorvidt noen former er mer legitime enn andre.

The revolution will be tweeted
Det som preger hverdagen din, preger altså ofte det du deler eller oppsøker i sosiale medier. Så hva skjer når det som preger hverdagen din er et brennende politisk engasjement? De siste få årene, blant annet den arabiske våren, har vist oss at sosiale medier er uunnværlige i mange sosiale og politiske bevegelser.

Samtidig som sosiale medier kan spille en stor rolle i politiske sammenhenger der tradisjonelle medier av ulike grunner ikke strekker til, enten pga. sensur, fordi de har en agenda eller fordi journalistene ikke er der det skjer, ser man at sosiale medier tas i bruk for å bedrive en helt annen form for aktivisme.

Image

Harselering med «slacktivism»-begrepet. Foto: akav (cc-lisensiert)

Slacktivisme – fordi du bryr deg?
Begrepet slacktivism er sammensatt av «slacker» og «activism», og brukes om små ting man gjør for å føle at man utgjør en (politisk) forskjell, men som er av liten eller ingen direkte betydning for saken eller menneskene det angår. Disse tingene kan typisk foregå på internett («Del denne videoen for å vise at du bryr deg»), men også offline («Bruk rosa klær for å vise støtte i kampen mot brystkreft»).

Kanskje deler du ulike ting på Twitter enn du gjør på Facebook, eller filtrerer bort hva som vises for hvem. Det vil i så fall ha sammenheng med at du har gjort deg noen tanker om hvem som er ditt publikum og hvordan du vil fremstå for dem (Aalen 2012: 88). De små grepene vi gjør i det daglige for å styre slike ting, blir gjerne kalt inntrykkshåndtering.

Hvilke inntrykk vil en som deler link til en underskriftsaksjon gi? Hva med noen som deler lange artikler om et innviklet politisk tema? Jeg tror at slacktivisme er et middel man kan ta i bruk for å skape et visst inntrykk foran et visst publikum vel så mye som at det er et middel for reell sosial forandring.

Referanser:

Aalen, Ida. En kort bok om sosiale medier. Utdrag, ikke publisert.

Advertisements

Diskusjon

3 kommentarer om “Sladder eller slacktivisme?

  1. Hei!

    Helt enig i at sosiale mediers rolle for politisk engasjement og samfunnsengasjement er svært interessant. Jeg har skrevet et kapittel om det også, om du sender meg en e-post på aalen.ida@gmail.com så kan jeg sende deg en PDF av kapittelet som handler om nettopp det!

    Jeg har også en presentasjon liggende ute her: http://www.slideshare.net/idaiskald/samfunnsengasjement-p-facebook

    I tillegg vet jeg at flere forskere ved Institutt for Samfunnsforsknining jobber med en bok som heter «Liker/Liker ikke», hvor de har undersøkt sosiale mediers betydning for samfunnsengasjement i Norge. Det spennende her er at de har spørreundersøkelsesdata fra flere hundre nordmenn ved tre ulike tidspunkt.

    De har blant annet funnet at for folk under 30 år så er sosiale medier en veldig viktig informasjonskanal, f eks i forbindelse med rosetogene.
    HEr står det mer om det: http://samfunnsforsker.blogspot.no/2012/09/sosiale-medier-endrer-maktforhold.html

    Skrevet av Ida Aalen | oktober 10, 2012, 7:31 am
    • Takk for kommentaren din, Ida! Jeg sjekker gjerne ut bokkapittelet om politisk engasjement i sosiale medier, det er et veldig interessant felt. Har tittet på presentasjonen din, og kan stort sett kjenne meg igjen i det du skriver.

      Jeg er også helt overbevist om at sosiale medier er en viktig informasjonskanal om sosiale/politiske bevegelser for unge – det merker jeg også for min egen del.

      Det jeg nok synes er mest spennende med politikk i sosiale medier er hvordan det oppstår et slags skille mellom de som er over gjennomsnitts opptatt av politikk og de som aldri har postet noe politisk i hele sitt liv, inntil KONY2012 eller lignende. (Virkelig, jeg hadde folk i feeden min som skrev «Jeg liker jo egentlig ikke politikk, men denne her burde alle se!» om KONY2012.) Dette blir jo et spørsmål om sosial og politisk kapital.

      Vedr. slacktivisme: Jeg tar meg selv i å himle med øynene over dem som tror at å bytte avatar på facebook vil oppnå noe, samtidig som jeg vet at det kan bety noe for dem og utgjøre en inngangsport i mer (og «mer fornuftig») aktivisme – og det er bra. (Selv om jeg aldri har opplevd det i alle mine år som aktiv i en politisk organisasjon.)

      Ikke alle kan eller vil sette seg inn i politikk og ideologi, men alle liker å føle at de kan bidra. Dessuten tror jeg at det, i ironiens tidsalder, i blant er kult å vise engasjement. Det hender likevel at å dele «noe om politikk» på facebook når en ikke har vane for det, slår meg som en lettvint måte å få noen verdifulle engasjementspoeng og at det er en greie man kan gjøre for å skape et visst inntrykk overfor andre.

      Skrevet av odakgr | oktober 10, 2012, 9:36 am

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: