//
arkiv

carobra

carobra har skrevet 3 innlegg for Sosiale medier

Metaforer i sosiale medier

Hashtag, «like», profilbilde, kommentar- og søkefelt er alle funksjoner og verktøy som de fleste av oss kjenner fra en eller flere sosiale medier. Det kan være både interessant og hensiktsmessig å se nærmere på disse funksjonene i lys av artikkelen «The stories digital tools tell» (2003) av Tarleton Gillespie. Han argumenterer for at man må se digitale verktøy som artefakter med en viss iboende politikk og som er laget med bakgrunn i bestemt ønsket brukeratferd. Analyse av programvare må, ifølge Gillespie, derfor begynne med bakgrunn i tanken om at teknologi i seg selv ikke er nøytral:

An analysis of software, then, must begin with a sense of the way technologies may have powerful consequences for the social activities that happen with them, in the worlds imagined by them – as Winner puts it, these ‘artifacts’ have politics (Gillespie 2003: 2).

På grunn av artefaktenes obskure politikk, mener Gillespie at man heller ikke kan forholde seg kun til de diskursive elementene ved et verktøy, men at man i tillegg må tolke verktøyene og deres strukturelle eller materialistiske elementer – «affordances» – for slik å være i stand til å avdekke artefaktenes skjulte historie (2003: 9). «Affordance» er et begrep James J. Gibson påtar seg å ha funnet opp, og i boka «The epological approach to visual perception» utdyper han betydningen gjennom sammenhengen mellom dyr og miljø: «The affordances of the environment is what it offers to the animal, what it provides or furnishes, either for good or ill» (1986: 127). Gjennom Gillespie og Gibson kan «affordances» i denne sammenheng forstås som mulighetene et digitalt verktøy innehar og hva det dermed tilbyr, eller eventuelt ikke tilbyr, sine brukere.

Ifølge Gillespie blir vi nødt til å se på designet av en applikasjon for å oppdage hvilken politikk som skjuler seg bak de ytre egenskapene (2003: 10). Grensesnittsmetaforer blir av designere beregnet som suksessfulle dersom de av brukerne anses som intuitive, påpeker Gillespie (ibid.: 11). Med dette mener han at det er en sammenheng mellom metaforlån fra eksisterende eller gamle medier og vår forståelse av nye plattformer. Han trekker fram Macromedia Director som eksempel på hvordan et program kan benytte seg av kjente metaforer fra teater, film, musikk og programmering til å forstå og anvende en ny plattform (ibid.: 12-13). Metaforer i Director er blant annet «scene» (fra teater), «rollebesetning» (fra teater og film) og «projektor» (fra film). Det kan argumenteres for at også tilsynelatende ukjente sosiale medier intuitivt vil være enklere å forstå dersom designet bygger på metaforer og funksjoner man kjenner fra andre plattformer. På denne måten oppnår også designerne bak nettsiden den suksessen de ønsker gjennom å skape intuitiv brukeratferd.

Facebook like button. CC-lisensiert.

For å bygge oppunder dette vil jeg trekke paralleller til to av nåtidens sosiale nettverk; Instagram og Pinterest, som eksempler på nye medier som tar i bruk funksjoner og begreper fra andre veletablerte og, for mange, velkjente plattformer. Selv om det muligens ikke kan sies at begrepene/funksjonene i sosiale medier konkret kan sammenlignes med Gillespies eksempel over, tør jeg likevel påstå at det er en sammenheng mellom metaforene han viser til og vår intuitive oppfatning og forståelse av sosiale medier.

Både Instagram og Pinterest kan sies å være digitale verktøy som samler brukernes bilder og kan således også anses som digitale fotoalbum. De har også til felles at interaksjon oppstår gjennom kommentarer eller «likes». Hovedforskjellen mellom dem er i korte trekk at Instagram i hovedsak er en mobilapplikasjon som gjerne preges av personlige bilder tatt av brukeren selv, mens Pinterest er en nettside (og en applikasjon) som karakteriseres av videreformidling av andres innhold.

De to plattformene innehar en rekke forskjellige trekk, men begge består av relativt kjente begreper – eller metaforer – fra andre sosiale medier eller nettbaserte tjenester. Et kort blikk på Pinterest eller Instagram kan gi assosiasjoner til både Facebook, Twitter og søkemotorer på nett.

Skjermdump Pinterest-forside.

Skjermdump Instagram-profil.

Utover funksjonene som er vist i bildet av Instagram, har denne applikasjonen også benyttet seg av «hashtag» i søkefunksjonen under «Explore»-menyen. Dette er et begrep mange kjenner igjen fra Twitter.

Det kan, som nevnt, kanskje være vanskelig å påstå at det er Gillespies spesifikke forståelse av metaforer som brukes i eksemplene her med Instagram og Pinterest. Det som imidlertid er verdt å merke seg er at de begge er uttrykk for grensesnitt som benytter seg av velkjente begreper og funksjoner hentet fra andre plattformer – som implisitt tilbyr oss en forståelse av tjenestenes innhold og funksjoner. Ved bruk av «hashtag» og «followers»/»following» fra Twitter kan det hevdes at det er enklere å intuitivt forstå Instagram. Nyhetsstømmen på Pinterest minner også mye om Facebooks «News Feed», og kommentarfelt eller «likes» er metaforer eller begreper som går på tvers av ulike sosiale medier.

På en annen side innebærer metaforbruken også enkelte ulemper ved at helt nye brukere av sosiale medier kanskje ikke forstår verken «hashtag», «innsjekking» eller «repin» fordi man ikke er kjent med konvensjonene eller metaforene som er å finne på andre digitale plattformer.

Gillespies forklaring om at digitale verktøy skjuler en «historie» kan i dette tilfellet likevel ses i sammenheng med at nye medier benytter seg av velkjente begreper fra veletablerte medier slik at erfarne brukere enklere forstår grensesnittet og den ønskede brukeratferden.

Referanser:

Gillespie, Tarleton (2003): «The Stories Digital Tools Tell». I: Caldwell, J. og A. Everett (red.): New Media Thesis on Convergence Media and Digital Reproduction. Tilgjengelig fra: http://www.tarletongillespie.org/essays/tools.pdf (besøkt 05.11.12).

Gibson, James J. (1986): «The Theory of Affordances». I: The Ecological Approach to Visual Perception. Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. Hillsdale: New Jersey. Tilgjengelig fra: http://www.nyu.edu/projects/nissenbaum/papers/theory%20of%20affordances%20with%20notes_1.pdf (besøkt 05.11.12).

Bildene er hentet fra:

Pinterest.com (2012): Skjermdump av forside per 05.11.12. Tilgjengelig fra: http://pinterest.com/ (besøkt 05.11.12).

Instagram (2012): Skjermdump av mobilapplikasjon for iPhone.

Advertisements

Fremtidig personvern

«(…) de fleste søk, oppslag, klikk og sidevisninger på nett blir logget, lagret og analysert med varierende grad av identifisering av brukeren», skriver Datatilsynet i sin årsmelding for 2011 (2012: 10). Vår tilstedeværelse på nett kan med andre ord ikke lenger anses som konfidensiell og anonym, og Datatilsynet ønsker derfor bruk av nye virkemidler som fremmer personvernet i framtiden.

En av satsingene Datatilsynet derfor tar for fremtidige år er arbeid tilknyttet innebygget personvern som kort fortalt skal gjøre at virksomheter legger til rette for personvern i både utvikling og bruk av nye tjenester. Mer informasjon om årsmeldingen og fremtidige målsetninger kan du finne gjennom en oppsummering på Datatilsynets nettsider eller som PDF i sin helhet.

Animasjonen under, «Sharing Information: A Day in Your Life», er brukt på Datatilsynets nettsider for å enkelt forklare hvilke digitale spor vi etterlater oss i hverdagen. Se også blogginnleggene «Vi etterlater oss digitale fotspor!», «Interaktivitet – på bekostning av personvernet?» og «Den nye gullgruva» for mer informasjon om temaet.

Referanser:

Datatilsynet (2012): Datatilsynets årsmelding 2011 (PDF). Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/Global/04_planer_rapporter/aarsmelding/aarsmelding2011.pdf (besøkt 26.10.12).

Datatilsynet.no (02.03.12): Årsmelding 2011: Innhold. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/Aarsmeldinger/Arsmelding-2011/ (besøkt 26.10.12).

Datatilsynet (02.03.12): Årsmelding 2011: 3. Tendenser og utviklingstrekk. Tilgjengelig fra: http://www.datatilsynet.no/Om-Datatilsynet/Aarsmeldinger/Arsmelding-2011/3-Tendenser-og-utviklingstrekk-/ (besøkt 26.10.12).

YouTube.com (26.03.12): Sharing Information: A Day in Your Life. Tilgjengelig fra: http://www.youtube.com/watch?v=O5OsQsB7Hg4 (besøkt 26.10.12).

You lurker!

«(…) participation is thus a relative term when over 80 percent of all users are in fact passive recipients of content» (van Dicjk 2009: 44).

Deltakelse i sosiale medier er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man aktivt produserer innhold. Flere har påpekt det samme som José van Dijck påpeker i sitatet over: Nemlig at de aller færreste brukere av nettsider som består av brukergenerert innhold faktisk publiserer innhold. Van Dijck refererer til disse sidene som såkalte User Generated Content-sites (UGC-sider). Eksempler på dette kan være YouTube eller Facebook. Hun viser til OECDs rapport fra 2007 hvor det kommer fram at hele 80 prosent av brukerne er passive mottakere av andres innhold – noe som igjen vil tilsi at bare 20 prosent er produsenter av innhold og dermed aktive brukere. Samtidig sier Ford, Green og Jenkins (i trykk) at mange lærer gjennom nettopp det å kikke på andres innhold – såkalt “lurking”. Som en forlengelse av disse to tekstene stiller jeg meg undrende til hvilken betydning «kikkerne» har.

Selv om statistikken her kanskje ikke lar seg konkret overføre til norske forhold, viser en undersøkelse gjort av Halogen at over halvparten av Norges befolkning er å finne i ett eller flere sosiale nettverk. Sett i sammenheng med det ovennevnte innebærer dette at det også er svært mange norske nettbrukere som går innunder kategorien “lurkers”. Halogen har på sine nettsider følgende oversikt over det totale antallet norske brukere i de mest populære sosiale nettverkene: 

Antall registrerte norske brukere i populære sosiale medier (kilde: halogen.no).

Hva er så verdien av de passive brukerne, og hva bidrar de med i forhold til innholdet? Eller sagt på en annen måte: Hva skal produsentene produsere, og for hvem, hvis de passive mottakerne ikke er der? Halogens undersøkelse sier imidlertid ingenting om antallet aktive brukere kontra passive brukere, men hvis man går ut ifra at 80 prosent av norske Facebook-brukere ikke produserer innhold, betyr det da at over 2 000 000 personer heller ikke har betydning for andres produksjon av innhold? Sannsynligvis ikke.                                                

Person of the year 2006 (kilde: time.com)

REFERANSER:

Ford, S., J. Green & H. Jenkins (i trykk). Kapittel 4: «What constitutes meaningful participation?». I: Spreadable Media. New York: NYU Press.

Halogen (31.07.12). «Norske brukere i sosiale medier». URL: http://www.halogen.no/tjenester/losninger/sosiale-medier/norske-brukere-i-sosiale-medier/ (besøkt 02.10.12).

Organisation for Economic Co-operation and Development (2007): Participative Web: User-generated Content. OECD Committee for Information. Computer and Communications Policy. Rapport. URL: http://www.oecd.org/internet/interneteconomy/38393115.pdf (besøkt 02.10.12).

Time Magazine (2011): «TIME Specials: TIME’s Person of the Year, from 1927 to 2011». URL: http://www.time.com/time/interactive/0,31813,1681791,00.html (besøkt 02.10.12).

van Dicjk, José (2009): «Users like you: Theorizing agency in user-generated content». I: Media, Culture & Society 31(1), 41-58. URL: http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf /besøkt 02.10.12).