//
arkiv

ings89

ings89 har skrevet 3 innlegg for Sosiale medier

Synlighet Vs usynlighet

Hvordan sosiale nettverkstjenester filtrerer og sorterer hva som er synlig for brukeren er noe vi vet noe om men ikke så alt for mye. Her kommer ordet algoritmer inn. Som helt enkelt er det datamaskinen blir fortalt at den skal gjøre og hvordan den skal gjøre det. Dette er i utgangspunktet en teknikk for å få jobben gjort.

I artikkelen Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook, understreker forfatteren Tania Bucher at til dags dato har det vært en del snakk om algoritmer; spesielt Google’s PageRank. På den andre siden etterlyser forfatteren en større granskning av Facebook’s algoritme som er kjent som EdgeRank.

Kort om EdgeRank:
Alt som dukker opp på din ”news feed,” er bestemt ut fra algoritmen – EdgeRank. Med andre ord er det Facebook som bestemmer hva som er synlig og ikke synlig for hver enkelt bruker.

”EdgeRank, the algorithmic editorial voice of Facebook, determines what is shown on users’ top news by drawing on different factors relating to the Edges,” (Bucher, 2012).

Med ”Edges” menes interaksjon igjennom for eksempel ”likes” eller ”comments.” Det er tre hovedelementer (vi vet om) som avgjør hvor vidt noe er synlig eller ikke på ens ”news feed.”

  1. Slektskap. Dette handler om interaksjon, hvem snakker du med og hvem følger du med på. Jo mer du følger med på en person, desto større er sjansen for at du ser hva personen publiserer.
  2. Vekt. Facebook rangerer hver ”Edge” i forhold til hvor populær eller viktig den er. En kommentar veier for eksempel mer enn en ”like.” Så hvis en venn skriver en kommentar er det større sjanse for at den er synlig enn hvis en venn gir en ”like.”
  3. Tidspunkt. Desto eldre et innlegg er, desto mindre interessant er det.  Det vil si at det er større sjanse for å se et innlegg hvis det nettopp er blitt publisert.

Det jeg finner interessant med EdgeRank er at det du ser er det du har muligheten til å like eller kommenter på. Derfor er det diskuterbart om dette kun er en tilpassning eller om det kan kalles sensur. Er det sensur?

Tania Bucher skriver ”In Facebook there is not so much a ‘threat visibility’ as there is a ‘threat of invisibility’ that seems to govern the actions of its subjects,” (Bucher, 2012).

Dette fikk meg til å tenke. Facebook gir oss ikke muligheten til å utvikle vår proksimale sone, som vil si at vi ikke bare er i komfort sonen vår men blir trigget til å gå utenfor den sonen. Siden EdgeRank styrer hva som er synlig og siden det bestemmes ut fra i alle fall de tre hovedelementene: Slektskap, vekt og tidspunkt. Dette betyr at de menneskene vi interesserer oss for i første omgang er de som vil være synlige for oss. Derfor får vi også kun innputt fra disse menneskene.

På den andre siden hvis Facebookbrukere er oppmerksomme på dette finnes det selvfølgelig muligheter for å kontrollere det. Det er for eksempel mulig å lage lister over hvem vi vil følge. Men er dette noe mannen i gata bryr seg om? Tenker vi at det er lurt å få innputt fra mennesker vi fra før av ikke er så begeistret for?

Referanser: 

Bucher, T. Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook. New media and Society, publisert online 8. April, 2012: http://nms.sagepub.com/content/early/2012/04/04/1461444812440159.full.pdf

What is a computer algorithm? How stuff works, lokalisert 29. Oktober, 2012, fra: http://computer.howstuffworks.com/question717.htm

Friedman, V. Google PageRank: What do we know about it? Smashing Magazine, publisert online 5. Juni, 2007: http://www.smashingmagazine.com/2007/06/05/google-pagerank-what-do-we-really-know-about-it/

Berget, J. P. Facebook Edgerank – hvordan bli synlig på Facebook. Berget marketing, publisert online 25. Oktober, 2012: http://bergetmarketing.com/facebook-edgerank-hvordan-bli-synlig-på-facebook/

«Real names» – hvor kommer brukernes interesser inn i dette?

Teamet “ekte navn” eller “real names,” har skapt stor debatt blant sosiale medier eksperter så vel som mannen i gata.  De sosial nettverkene Google + og Facebook har begge retningslinjer som til sier at du må bruke ditt ekte navn. Årsaken til bruk av autentiske navn handler blant annet om å unngå bruk av falske profiler, fremme høflighet og ansvarlighet, samt å skape tettere bånd mellom folks adferd og deres identitet.

Google + har gått så langt som å slette personer som opererer med falsk identitet.

Jamie Beckland sier at Google misforstår menneskets behov for et fleksibelt rammeverk for identitetsskaping.  Danah Boyd går enda lenger ved å si at disse retningslinjene er et maktmisbruk på brukernes sikkerhet.

Det Beckland påpeker er at ekte navn begrenser brukerne; fordi et enkelt navn vil aldri være i stand til å inneholde alle aspekter av hvert enkelt menneske. Med andre ord handler dette om faren ved å bli stigmatisert inn i en rolle, ved at du bare deler en spesiell del av deg selv.

”… the part that you don’t mind being indexed by Google’s servers and made avaliable to the entire world. In other words the most boring, unimportant, and universal version of yourself.”

Konseptet med bruk av ekte navn, fører dermed til at dine utsagn er festet til din identitet. Noe som muligens gjør det vanskelig å endre det bildet av deg selv som allerede er der. I den ekte verden er ikke uttalelser offentlig, vedvarende og festet til din identitet. Derfor blir det ikke det samme problemet.

Beckland vinkler dette inn på hvordan noen kjendiser endrer ”image,” ved å  bytte artistnavn. Hvordan de får muligheten til å ”starte på nytt,” ved å skape nye identiteter under så kalte ”nick names.” Hvis vi sammenligner dette med det å bruke pseudonymer/nick names på sosiale nettverk og det å bruke ekte navn, ser vi at bruken av ekte navn hindrer oss i større grad i å være i stand til å ”kaste” gamle versjoner av oss selv.

Danah Boyd drar det enda lenger ved å si at dette er maktmisbruk ovenfor brukernes sikkerhet. Hun mener at det handler om folks rett til å beskytte seg selv og at Facebook og Google + er forpliktet til å ta hensyn til sikkerheten til brukerne sine.

Hun begrunner dette med at det faktisk finnes mennesker som trenger den anonymiteten et ”nick name” eller et pseudonym gir. For eksempel mennesker som har vært offer for overgrep, aktivister, kvinner og barn. Når det ikke er ønskelig å være identifiserbar og dette er en av kriteriene, undergraves folk sikkerhet. Derfor kan dette anses som misbruk av makt i følge Boyd.

Når det kommer til aktivister får dette lang større konsekvenser. Prinsippet med å bruke ekte navn gjør det umulig for mange menneskerettighetsaktivister fra for eksempel Kina å bruke disse sosiale nettverks plattformene. Det å utgi seg for å være den man er i en slik situasjon kan være en stor risiko som de fleste muligens ikke ønsker å ta.

For å gå litt tilbake til noe som jeg finner svært interessant i denne debatten. Så snakker Alexis C. Madrigal om det at dine uttalelser på Facebook og Google + er vedvarende og derfor også knyttet til din identitet igjennom ditt navn. Det påpekes at begge tjenestene gjør det mulig å endre innstillinger for å gjøre dine uttalelser mer eller mindre offentlig. Dette løser noen problemer. Men det som kanskje er det største problemet og som kanskje ikke så mange har tenkt over er at uansett om du endrer på innstillinger og uansett om ikke alle kan se de så er uttalelsene knyttet til deg. Informasjonen er fortsatt registrert. Dette betyr at det kan være mulig å få tak i dette, på en eller annen måte, om det er noen som har stor interesse for det.

I tillegg til dette har det i det siste vært en del fokus rundt det at det er mulig at Facebook (for eksempel) gjør feil. Som da de ble anklaget for å ha spredd så kalte ”messages” på tidslinjen til forskjellige brukere. Dette ble avkreftet. Men med tanke på at dette faktisk kan være mulig, kan man begynne å lure på om ekte navn kanskje er for risikabelt? I tillegg gjør det brukerne mer statiske når redselen for å ikke opptre i tråd med de uskrevene normene og reglene får slippe til.

Og når det blir slik, at brukerne er statiske. Går dette da utover ytringsfriheten? Blir mennesker da redde for å uttrykke det de egentlig mener? Trenger vi anonymitet for å ta være på og tillate ytringsfrihet? Eller handler det om at vi må være identifiserbare for å kunne uttrykke oss? Hvis vi tenker på Den Arabiske våren og kampen om menneskerettigheter og demokrati, er det ikke da nødvendig at vi åpner opp for en mer anonym måte å bruke nettet på?

Kanskje alt bunner i Google og Facebook’s egoistiske tanke gang, om at det er lettere å selge oss til annonsørene?

Referanser:

Beckland, J. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra:
http://mashable.com/2011/09/19/google-plus-real-name-boring/

Boyd, D. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://www.zephoria.org/thoughts/archives/2011/08/04/real-names.html

Flaathen, G. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4188384.ece

Madrigal, A. C. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://www.theatlantic.com/technology/archive/2011/08/why-facebook-and-googles-concept-of-real-names-is-revolutionary/243171/

Mills, E. (2012). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://news.cnet.com/8301-31921_3-57394865-281/sxsw-debate-social-networks-must-require-real-names/

Rask, kollaborativ, gratis

Hva er egentlig en Wiki, hvordan kan en Wikipedia-side utvikle seg og er Wikipedia ubrukelig? Spørsmålene kan være mange og kanskje vanskelige og besvare. Siden Wikipedia er et wiki-basert leksikon, som gjør det mulig å bidra med og endre på innhold er det interessant å få en enkel oversikt over hvordan det hele egentlig fungerer.

Denne videoen forklarer Wikier på en enkel og grei måte:

Wikipedia har eksistert siden 2001, og hvem som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel. Wikipedia finnes på over 200 språk og har per dags dato over 22 millioner artikler. Det kan være meget interessant å få et overblikk av prosessen fra en artikkel blir til og hvordan det utvikler seg. Videoen under viser denne prosessen og tar opp ulike problemstillinger på tema.

Klikk på bildet for å se videoen.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen stiller et spørsmålstegn ved bruken av Wikipedia som informasjonskilde i debattinnlegget ”Er Wikipedia ubrukelig?”

Referanser:

Udell, J. (2006). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
weblog.infoworld.com/udell/2005/01/22.html
Svendsen, Fr. H. L. (2009). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
www.aftenposten.no/meninger/signert/article1986894.ece
Wiki (2012). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
http://en.wikipedia.org/wiki/Wiki
Wikis in plain English (2007). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
http://www.youtube.com/watch?v=-dnL00TdmLY
Wikipedia (2012). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Om