//
arkiv

odakgr

odakgr har skrevet 3 innlegg for Sosiale medier

Aktivistbevegelser på web 2.0

Civil rights movement

Protest i 1963 er ikke nødvendigvis så annerledes enn protest i 2012. Men sosiale medier klarte de seg uten. Bildet er hentet fra Wikimedia commons.

Onlineaktivismen møter en god del ris og ros i disse dager. Noe av kritikken tar form av at «å klikke på en knapp er ikke det samme som å utføre en politisk aksjon», mens noe av hyllingen går ut på at sosiale medier kan velte diktaturer. For de fleste er det opplagt at det ikke er så svart-hvitt. Ingen har heller påstått at slaktivismen kan skyve til side aktivismen. Jeg ønsker å undersøke skillet mellom onlineaktivisme og offlineaktivisme, et skille jeg opplever som kunstig og selektivt, men som stadig tas opp når sosiale bevegelser er i vinden.

I sin mye omtalte artikkel fra 2010, Small Change: Why the revolution will not be tweeted, skriver Malcolm Gladwell godt om borgerrettighetsbevegelsen i USA på 50- og 60-tallet og hvordan  denne bestod av sterke bånd (jfr. Granovetters teori om «The strength of weak ties») – noe han mener var med på å gjøre kampen til en suksess. Selv om borgerrettighetsbevegelsen ikke behøvde – eller hadde mulighet til – å ta i bruk sosiale medier den gangen, betyr ikke det at bevegelsen burde utgjøre noen rettesnor for all sosial og politisk aktivisme, eller at sosiale bevegelser nå ikke har nytte av dem.

Les videre

Massekunnskap, masse debatt

Wikipedia blir omtalt som et eksempel på «samarbeidende kunnskap» eller «wisdom of the crowds», «massesamarbeid», for å nevne noe.

Det finnes både gode og dårlige sider ved crowdsourcing av kunnskap, og debatten har rast omkring hvorvidt det er de få (spesialister, akademikere) eller de mange (folk flest) som skal forfatte leksika. Siden 2006 har andelen «elitebrukere» gått ned, mens stadig flere nybegynnere og folk fra «massene» redigerer og skriver på artikler. Hvorvidt muligheten for å være anonym er en god ting, drøftes også. Det som likevel kanskje drøftes aller mest iherdig, er kvaliteten og nøyaktigheten til Wikipedia.

Når man skal skrive og redigere Wikipedia-artikler, kreves det at man bruker publisert forskning, og nøytral synsvinkel. Sabine Niederer og José van Dijck er blant de som tar opp spørsmål om hvorvidt, og i hvilken grad, det sistnevnte er mulig.

I dette klippet snakker Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales om et viktig og interessant aspekt ved nøytralitet: at kravet om politisk nøytralitet i artikler betyr ikke at man skal finne seg i hva som helst. Som mange kanskje fikk med seg, kjørte Wikipedia på med en «blackout» mot SOPA i sommer, og tilsvarende ble gjort med russisk Wikipedia i protest mot strenge sensurlover. Nøytralt? Nei, men en viktig protest mot fundamentale rettigheter, selve grunnlaget til Wikipedia.

Jeg liker også hvordan Wales stiller spørsmål ved hvorvidt vi kan vite om noen som helst informasjon er til å stole på, og at spørsmålet om verifiserbarhet også gjelder andre kilder til kunnskap – Wikipedia er ikke i noen særposisjon.

TIl sist trekker han fram Wikipedias behov for en jevnere kjønnsbalanse, da de aller fleste bidragsyterne er menn. Dette er et viktig tankekors. Samarbeidende kunnskap vil alltid reflektere dem som samarbeider, og den må derfor ideelt sett speile de brede lagene av befolkningen, av kjønn, klasse, etnisitet og alder.

Niederer, Sabine og José van Dijck (2010): “Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system”, i New Media Society, 2010

Sladder eller slacktivisme?

Lurking, social grooming eller slacktivisme på gang? Foto: Ed Yourdon (CC-lisensiert)

Vi gjør i stor grad det samme i sosiale medier som vi gjør i det virkelige liv – småprater med andre, holder kontakt med gamle kjente, og deler gode minner. Hva med de som er mer opptatt av valget i Venezuela enn i gamle klassekameraters gjøremål?

Studier har vist at det er hverdagslig småprat som dominerer i statusoppdateringer og tweets, og at det igjen er flere lurkers enn det er folk som deler denne hverdagslige småpraten. 80% twitterbrukere tvitrer hverdagslige gjøremål og observasjoner; 20% deler linker og informasjon. Men småprat med kompisene og snoking på eksen er neppe nok til at Facebook og Twitter møter forbud eller stram sensur i flere land.

Les videre