//
arkiv

vito86

vito86 har skrevet 3 innlegg for Sosiale medier

Sosiale medier: Det globale samfunnet

Ny mobilisering? Sosiale medier og politikk, er tema som blant annet tas opp fra pensum, hvorvidt dette henger sammen. Ved hjelp av pensum -the Internet, Public Spheres, and Political Communication– av Peter Dahlgren, håper jeg Delingen av dette filmklippet “Wiring a web for global good» kan være med på å belyse noe av ukas tema

Med vår moderne kommunikasjonsform på kryss og tvers av verden, skaper vi en helt ny måte å mobilisere på gjennom sosiale medier. Facebook, Twitter, blogg, nettforum, osv er steder hvor kommunikasjonen har utviklet seg og fått en ny betydning  og ny rolle i samfunnet. Politikken har tatt nye vender med den moderne kommunikasjonen som sosiale. Synligheten, budskapet, rekruttering av nye medlemmene, mobiliseringen er nå mye lettere enn 10 år tilbake.

Som Dahlgren, P (2005) beskriver boken sin; «The internett, the public spheres and political communication», tar han høyde for ulike dimensjoner i forklaringen «public spheres» og Internett. Han forholder seg blant annet til interaksjonen  i det offentlige rom i online teksten, hvor han skriver om  miljøer tar i bruke kommunikasjonsformen i politisk kommunikasjon. Dahlgren beskriver Internett som ligger foran i utviklingen i det offentlige rom, Internett fremmer det offentlige taler-om på kryss og tvers. Ved «public spheres» gjennom Internett ser han folks muligheter med å bidra politisk, – utvikling av demokrati.

Ved videre bygging av Dahlgrens perspektiv vil jeg knytte dette opp med filmklippet “Wiring a web for global good” av den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown, hentet fra ted.com:

Brown tar opp Internetts glansbilder og muligheter gitt av den enorme kommunikasjonsformen/muligheten med blogg, deling av bilder online tekst. Det offentlige rom gjennom Internett har skapt begrepet –global samfunn. Han legger vekt på globale samfunn og klarere hvordan verden har blitt global ved sosiale medier som for eksempel blogg har hjulpet, «reddet» folk fra kriser og nasjonale konflikter, hvor verden blir opplyst og informert. Han tar for seg mange eksempler på dette, blant annet Blogging i Burma, hvor en gruppe blogget om situasjonen i Burma for en tid tilbake: “a country that nobody knew anything about that was happening,until this blogs told the world that there was a represion, meaning that lives were being lost and people were being persecuted…” Eller, Filipinene 2001 – Korrupsjon i regimet – hva hadde skjedd hvis ikke folket tekstet med hverandre om det korrupte regimet?

Referanse

Dahlgren, P. (2005) The Internet, Public Spheres, and Political Communication: Dispersion and Deliberation. Political Communication, 22 (2): 147–162 (15 s.)

 

Advertisements

Internett. Privat og offentlig

Den høye aktiviteten rundt nettdeltakelse angår oss alle i det daglige liv.

Freedigitalphotos.net. Hentet 10.10.12

Freedigitalphotos.net. Hentet 10.10.12

Skille mellom privat og offentlig er to aspekter som er verdt å reflektere over i dagens Internettbruk.

Med sosiale medier er det passende å ta i bruk begrepet, samfunnsendring. Hva er det I DAG som egentlig er privat og offentlig? Hvor går skille? Må vi vende oss til to ulike liv; Det et liv utenom det virkelige liv? Nå, lar vi andre få tilgang til mye av våre sensitive data, slik ved publisering av bilder, oppretting av profiler og diverse innlegg.

I lys av dette tema, har jeg reflektert over Danah Boyd sin teori om hvorvidt vi kan bruke privat, offentlig og Internett sammen.  Hun stiller seg kritisk til bruken av Internett og det private, med hvor skillet går mellom det private og det offentlige (Boyd 2010).

Hun snakker om teknologien og dens kraft når det kommer til utvikling. Boyd trekker inn det å ikke vite, at det er forskjell på å ha tilgang på å kunne publisere noe offentlig,  til at ting faktisk blir publisert (Boyd 2010). Som Boyd videre nevner, kreves det kunnskap rundt det tekniske.  Man må her ha kunnskap for å godkjenne og vite hva de ulike innstillingene er. Boyd tar utgangspunktet i et bra eksempel med Facebook og endringen som oppstod. Boyd går inn på brukernes kunnskap, hvordan enkelte ikke vet hva som har skjedd og hvordan private innholdet på profilen plutselig har endret seg. Spørsmålet om hvorvidt brukerne vet hva som er offentlig og privat, er veldig interessant og spiller en viktig rolle i vårt mediesamfunn.

Spørsmål hun tar opp som om det privat “dør”, men beretter videre at det er bruken, tilgjengeligheten og utviklingen vi har til å være mer og mer offentlig.

I denne sammenheng tenker jeg nettvett. Teknologien, interaktive brukere, sosiale medier er her. Vi må kanskje innse at vi har to ulike liv; Et virkelig liv og et nett-liv? I vårt samfunn av masse media og deltakelse, må bevisstgjøring av nettvett til? For å kunne styre hvorvidt vi ønsker å skille mellom hva som skal være offentlig og hva som skal være privat?  Men, er det nå, oss brukerne det går på?

Referanseliste

boyd, d. (2010) ‘Making Sense of Privacy and Publicity’. SXSW. Austin, Texas, March 13 (12 s.).

Interaktive mediesamfunnet

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2012

“Media i samfunnet” av Schwebs og Østbye blir begrepet sosial interaksjon beskrevet:

«Vi må samhandle med andre mennesker for å få kunnskap om verda utanfor. Men samhandling er også nødvendig for at vi skal lære oss sjølve å kjenne.» (Schwebs, og Østbye 2007:109).

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2010

Med det er vi avhengig av samhandling/kommunikasjon for å oppnå kunnskap. Dette ser vi i det daglige hvor vi deler, utveksler kommunikasjon og kunnskap på nett. Slik som ulike nettsamfunn med deling av bilder, musikk, videoer.

I følge Jenkins, Ford og Green (i trykk)What Constitutes Maeaningful Participation støtter de med at deling er noe som er grunnleggende for å være sosial. Sosial interaksjon er en «normal» handling, vi har alltid delt kunnskap og informasjon med andre, dette er vår natur.

Vil ikke denne teorien bli motstridene ved dagens nett-interaktivitet, sett av bruken fildeling av musikk, og film? Beveger vi oss ikke mot stjeling av andres åndsverk? Deling hevder Jenkins, Ford og Green har ingen sammenheng med web 2.0 (betegnelsen som gjør aktiviteten fildeling mulig, som jeg kommer tilbake til).Er det da teknologiens «skyld» som gjør deling av bl.a filmer, musikk mulig? I følge Nancy Baym kan vi si det er “sammensmeltingen” av teknologien og personene, det er ikke teknologien i seg selv som har skylden for fildeling. Teknologien og mennesker har sammen skapt denne utviklingen (Baym 2010). (Se lengre nede).

Med teknologiens høye intensitet har store endringer i samfunnet funnet plass. Med dagens samfunn, om vi definerer det med; Informasjonssamfunn, nettsamfunn eller mediesamfunn har kommunikasjonen endret seg på mage måter.  Som vi er kjent med, er interaktiviteten på nett i stadig utvikling. Jeg liker å å si; det  interaktivt mediesamfunn.

«Vi er ikke lengre passive mottakere av informasjon – nå forteller vi om livets hendelser på blogger og sosiale medier som Facebook “ (Illustrertvitenskap nr14/2010: 74).

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2012

Hva menes med aktive brukere? Er vi aktive som deltakere i nettsamfunn, eller er vi aktive ved at vi bruker Internett ved å kikke rundt, delta i hyperteksten, generell deltakelse? Innenfor medieteorien finnes det ulike perspektiver rundt nettdeltakelse. I følge Jenkins, Ford og Green bruker vi nettet ved å skikke, høre -vi er «lurkere». Videre definerer de også kikkerne som ikke direkte interaktive. De er passive. Dette kan sies at det er kombinasjonen av passiv og aktiv deltakelse som gjør det mulig for aktive brukere å skape innhold på nett.

I følge Jenkins, Ford og Green finnes det ulike plattform, hvor det sies at det kommer helt an på situasjonen, det kommer an på hvilken plattform som tas i bruk, og dermed oppstår det ulike nettbrukere. Det er vanskelig å si at en ER aktive eller passive, nettopp fordi det kommer an på valg av plattform. Det kan tenkes at en passiv bruker fokuserer på leting av at informasjon, artikler og nyheter, mens ved aktive brukere deltas det i ulike nettsamfunn, bl. a deling av bilder, filmer og musikk.

Eks:  youtube. I henhold til denne teorien tar vi opp youtube som både passiv og aktiv. Youtube er først og fremst en deltakende side. De aktive brukerne laster opp, deler musikk, filmer osv. I lys av teorien ovenfor, vil  ikke denne aktiviteten funnet plass hadde det ikke vært for kikkerne (de passive brukerne). Videre legges det også vekt på at kikkeren i dette tilfelle er aktive brukere. Youtube, som nevnt er er en aktiv plattform med en avhengighet av brukerens produksjon med deling av film, musikk, videoer osv. Tilbake til at kikkeren er aktiv, vil det si at kikkerne på youtube er mediepublikum som kun “lurker” rundt (Jenkins, Ford og Green (i trykk)What Constitutes Maeaningful Participation).

Et viktig aspekt her, er videreutviklingen av internett. Den aktive plattformen ville ikke funnet sted hvis det ikke hadde vært for Tim O`Reilly.  Det var han som lanserte samfunnet vi står overfor i dag; Det interaktiv mediesamfunnet.  Med Tim O`Reilly utviklet internett ved overgangen publiseringsmedium til et interaktivt medium (Web 1.0-web2.0). Nå var det ikke kun enkle søkemotorer, men en brukerutvikling, hvor deltakelse via nettsamfunn ble til.

Van Dijck med sin motstridene teori mot web 2.0,  hevder han at det kun er 20% som er aktive brukere, mens 80% er passive brukere (Van Dicjk 2009). Vi kan her knytte samen teoriene av Van Dicjk og Jenkins:

Jenkins ser på de passive brukerne som et resultat av produksjon. De aktive brukerene kan ikke produsere uten de passive (Jenkins, Ford og Green (i trykk) What Constitutes Maeaningful Participation).

Hvordan vil dette se ut i praksis? La oss igjen ta for oss youtube og Jenkins teori, finner vi som nevnt både passive og aktive brukere på denne siden hvor youtube kan konkluderes som et blandingsplattform: De passive kikker og klikker rundt, ser på ulike delinger av underholdning, musikk, videoer. De aktive legger ut denne aktiviteten. Dette kan vi også sette sammen med Van Dicjk sin prosentdeling; 20 % av brukerne er produsenter av innholdet, dermed er de avhengig av de 80% passive deltakerne som tar del i innholdet ved å kikke og klikke på websiden. Konklusjon -youtube hadde dermed ikke hatt produksjon.

Hvis vi beveger oss lengre inn i deler-kulturen, synes jeg fildeling er på sin plass å drøfte. Er ikke dette et levende bevis på at brukere er i stor grad aktive?

Studiet til Oberholzer-Gee og Strumpf konstaterer det åpenbare: Teknologi for fildeling har ført til betydelig svekkelse av opphavsrettsvernet. Fildeling gjør det vanskeligere for artister og utgivere å sikre at de får betalt for hvert distribuerte eksemplar av et åndsverk

(Rossen, Eirik. Fildeling er bra for hele samfunnet. It-bransjens nettavis. Hentet fra http://www.digi.no/816869/fildeling-er-bra-for-hele-samfunnet).

Vi har lenge hørt media omtale konsekvensene som har forekommet ovenfor artistene; fra salg av musikk, både i form av CD-plate og på nett, til nå større konserter på kryss og tvers. Artistene faller tilbake på den gamle måte hvor artistene måte arrangere konserter.  Som det sies i utdraget av Eirik Rossen i digi.no, har dette påført økonomiske konsekvenser for artistene selv og musikkindustrien.

Tilbake til Tim O`Reillys utvikling av Internett, med web 2.0, lar teknologien det mulig for nedlasting og deling av musikk. Hvordan kan vi sette fildeling ut fra et teoretisk perspektiv? Må vi se dette i lys fra teknologiens skyld? eller er det menneske-skapt?

Nancy Baym, fra boken –Personal connections in the digital age- omtaler teknologien og personene som en skapt av denne interaksjon på nett. Det er ikke teknologien i seg selv, men det er kombinasjonen av teknologien og oss, hevder Baym. Videre presenterer hun Nick Carr og den teknologiske determinismen som motstridene teori:

 “Carr`s essay is in keeping with a long-standing tradition of technological determinism  in which the technology is conceptualized  as an external  agent that  acts upon  and changes  society” (Nancy Baym 2010:25).

Det teknologiske deterministiske perspektiv tar opp teknologien som fokus, det er den som er pådriveren av samfunnsutviklingen. Baym referere også til teori som motsier teknologisk determinsime i avsnittet “social construction of technology”.

 “One focus of social constructivism is how social forced influence the invention of new technologies” (Nancy Baym 2010: 39).

Samfunnet er pådriveren. Samfunnet, menneskene finner opp ny teknologi av teknologien vår.  Sett fra det teknologiske perspektivet konkluderes youtube som et “teknologisk verktøy” som videre er en plattform for kommunikasjon og deling av informasjon og kunnskap.

Sett fra sosial konstruktivisme tar samfunnet i bruk teknologien for alt det er verdt, slik vi i dag operer med begrepet sosial interaksjon.

Sosial interaksjon, interaktive mediesamfunn er definisjoner vi ikke kommer foruten. Det vi vet, er at samfunnet har endret seg, noe det fortsatt gjør med stadig økning av brukernes feedback og interaktivitet, hvorvidt brukerne er passive eller ikke.

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2012

Referanseliste

Bendix, H. (2010) Illustrertvitenskap nr.14. Oslo: Bonnier Publications AS

Baym, N. (2010) Personal connections in the digital age. Cambridge: Polity Press.

Tim O`Reilly (30.09.2005) “What Is Web 2.0”. URL: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html (Hentet 07.10.2012).

Eirik Rossen “ Fildeling er bra for hele samfunnet”. URL: http://www.digi.no/816869/fildeling-er-bra-for-hele-samfunnet (Hentet 07.10.2012).

Ford, S., J. Green & H. Jenkins (i trykk).

Kapittel 4: “What constitutes meaningful participation?”. I: Spreadable Media. New York: NYU Press.

Schwebs, T., & H. Østbye (2007) Media i samfunnet. Oslo: Det norske Samlaget.