//
arkiv

anonymitet

Dette stikkordet er tilknyttet 3 innlegg

Internett. Privat og offentlig

Den høye aktiviteten rundt nettdeltakelse angår oss alle i det daglige liv.

Freedigitalphotos.net. Hentet 10.10.12

Freedigitalphotos.net. Hentet 10.10.12

Skille mellom privat og offentlig er to aspekter som er verdt å reflektere over i dagens Internettbruk.

Med sosiale medier er det passende å ta i bruk begrepet, samfunnsendring. Hva er det I DAG som egentlig er privat og offentlig? Hvor går skille? Må vi vende oss til to ulike liv; Det et liv utenom det virkelige liv? Nå, lar vi andre få tilgang til mye av våre sensitive data, slik ved publisering av bilder, oppretting av profiler og diverse innlegg.

I lys av dette tema, har jeg reflektert over Danah Boyd sin teori om hvorvidt vi kan bruke privat, offentlig og Internett sammen.  Hun stiller seg kritisk til bruken av Internett og det private, med hvor skillet går mellom det private og det offentlige (Boyd 2010).

Hun snakker om teknologien og dens kraft når det kommer til utvikling. Boyd trekker inn det å ikke vite, at det er forskjell på å ha tilgang på å kunne publisere noe offentlig,  til at ting faktisk blir publisert (Boyd 2010). Som Boyd videre nevner, kreves det kunnskap rundt det tekniske.  Man må her ha kunnskap for å godkjenne og vite hva de ulike innstillingene er. Boyd tar utgangspunktet i et bra eksempel med Facebook og endringen som oppstod. Boyd går inn på brukernes kunnskap, hvordan enkelte ikke vet hva som har skjedd og hvordan private innholdet på profilen plutselig har endret seg. Spørsmålet om hvorvidt brukerne vet hva som er offentlig og privat, er veldig interessant og spiller en viktig rolle i vårt mediesamfunn.

Spørsmål hun tar opp som om det privat “dør”, men beretter videre at det er bruken, tilgjengeligheten og utviklingen vi har til å være mer og mer offentlig.

I denne sammenheng tenker jeg nettvett. Teknologien, interaktive brukere, sosiale medier er her. Vi må kanskje innse at vi har to ulike liv; Et virkelig liv og et nett-liv? I vårt samfunn av masse media og deltakelse, må bevisstgjøring av nettvett til? For å kunne styre hvorvidt vi ønsker å skille mellom hva som skal være offentlig og hva som skal være privat?  Men, er det nå, oss brukerne det går på?

Referanseliste

boyd, d. (2010) ‘Making Sense of Privacy and Publicity’. SXSW. Austin, Texas, March 13 (12 s.).

«Real names» – hvor kommer brukernes interesser inn i dette?

Teamet “ekte navn” eller “real names,” har skapt stor debatt blant sosiale medier eksperter så vel som mannen i gata.  De sosial nettverkene Google + og Facebook har begge retningslinjer som til sier at du må bruke ditt ekte navn. Årsaken til bruk av autentiske navn handler blant annet om å unngå bruk av falske profiler, fremme høflighet og ansvarlighet, samt å skape tettere bånd mellom folks adferd og deres identitet.

Google + har gått så langt som å slette personer som opererer med falsk identitet.

Jamie Beckland sier at Google misforstår menneskets behov for et fleksibelt rammeverk for identitetsskaping.  Danah Boyd går enda lenger ved å si at disse retningslinjene er et maktmisbruk på brukernes sikkerhet.

Det Beckland påpeker er at ekte navn begrenser brukerne; fordi et enkelt navn vil aldri være i stand til å inneholde alle aspekter av hvert enkelt menneske. Med andre ord handler dette om faren ved å bli stigmatisert inn i en rolle, ved at du bare deler en spesiell del av deg selv.

”… the part that you don’t mind being indexed by Google’s servers and made avaliable to the entire world. In other words the most boring, unimportant, and universal version of yourself.”

Konseptet med bruk av ekte navn, fører dermed til at dine utsagn er festet til din identitet. Noe som muligens gjør det vanskelig å endre det bildet av deg selv som allerede er der. I den ekte verden er ikke uttalelser offentlig, vedvarende og festet til din identitet. Derfor blir det ikke det samme problemet.

Beckland vinkler dette inn på hvordan noen kjendiser endrer ”image,” ved å  bytte artistnavn. Hvordan de får muligheten til å ”starte på nytt,” ved å skape nye identiteter under så kalte ”nick names.” Hvis vi sammenligner dette med det å bruke pseudonymer/nick names på sosiale nettverk og det å bruke ekte navn, ser vi at bruken av ekte navn hindrer oss i større grad i å være i stand til å ”kaste” gamle versjoner av oss selv.

Danah Boyd drar det enda lenger ved å si at dette er maktmisbruk ovenfor brukernes sikkerhet. Hun mener at det handler om folks rett til å beskytte seg selv og at Facebook og Google + er forpliktet til å ta hensyn til sikkerheten til brukerne sine.

Hun begrunner dette med at det faktisk finnes mennesker som trenger den anonymiteten et ”nick name” eller et pseudonym gir. For eksempel mennesker som har vært offer for overgrep, aktivister, kvinner og barn. Når det ikke er ønskelig å være identifiserbar og dette er en av kriteriene, undergraves folk sikkerhet. Derfor kan dette anses som misbruk av makt i følge Boyd.

Når det kommer til aktivister får dette lang større konsekvenser. Prinsippet med å bruke ekte navn gjør det umulig for mange menneskerettighetsaktivister fra for eksempel Kina å bruke disse sosiale nettverks plattformene. Det å utgi seg for å være den man er i en slik situasjon kan være en stor risiko som de fleste muligens ikke ønsker å ta.

For å gå litt tilbake til noe som jeg finner svært interessant i denne debatten. Så snakker Alexis C. Madrigal om det at dine uttalelser på Facebook og Google + er vedvarende og derfor også knyttet til din identitet igjennom ditt navn. Det påpekes at begge tjenestene gjør det mulig å endre innstillinger for å gjøre dine uttalelser mer eller mindre offentlig. Dette løser noen problemer. Men det som kanskje er det største problemet og som kanskje ikke så mange har tenkt over er at uansett om du endrer på innstillinger og uansett om ikke alle kan se de så er uttalelsene knyttet til deg. Informasjonen er fortsatt registrert. Dette betyr at det kan være mulig å få tak i dette, på en eller annen måte, om det er noen som har stor interesse for det.

I tillegg til dette har det i det siste vært en del fokus rundt det at det er mulig at Facebook (for eksempel) gjør feil. Som da de ble anklaget for å ha spredd så kalte ”messages” på tidslinjen til forskjellige brukere. Dette ble avkreftet. Men med tanke på at dette faktisk kan være mulig, kan man begynne å lure på om ekte navn kanskje er for risikabelt? I tillegg gjør det brukerne mer statiske når redselen for å ikke opptre i tråd med de uskrevene normene og reglene får slippe til.

Og når det blir slik, at brukerne er statiske. Går dette da utover ytringsfriheten? Blir mennesker da redde for å uttrykke det de egentlig mener? Trenger vi anonymitet for å ta være på og tillate ytringsfrihet? Eller handler det om at vi må være identifiserbare for å kunne uttrykke oss? Hvis vi tenker på Den Arabiske våren og kampen om menneskerettigheter og demokrati, er det ikke da nødvendig at vi åpner opp for en mer anonym måte å bruke nettet på?

Kanskje alt bunner i Google og Facebook’s egoistiske tanke gang, om at det er lettere å selge oss til annonsørene?

Referanser:

Beckland, J. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra:
http://mashable.com/2011/09/19/google-plus-real-name-boring/

Boyd, D. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://www.zephoria.org/thoughts/archives/2011/08/04/real-names.html

Flaathen, G. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4188384.ece

Madrigal, A. C. (2011). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://www.theatlantic.com/technology/archive/2011/08/why-facebook-and-googles-concept-of-real-names-is-revolutionary/243171/

Mills, E. (2012). Lokalisert 13. Oktober, 2012, fra: http://news.cnet.com/8301-31921_3-57394865-281/sxsw-debate-social-networks-must-require-real-names/

Anonymitet + autentisitet = umulig?

Framveksten av Internett har skapt debatt rundt identitetsfremvisningen vår. Etter å ha vært forankret i sosiale relasjoner ansikt til ansikt, har vi nå mulighet til å kommunisere uavhengig av tid og rom. Det vil si at vi kan være fysisk tilstede et sted, men et helt annet sted mentalt og emosjonelt. Uten mulighet for å tolke kroppslige signaler, frykter man at Selvet og måten vi representerer oss på er ulik på og av nett (”online” og ”offline”).

Den amerikanske sosiologen Erving Goffmann blir ofte referert til når det er snakk om identitet på nett. I ”Vårt rollespill til daglig” (1974) sammenligner han virkeligheten med en teaterscene, og sier at for at andre skal få et inntrykk av en, må man uttrykke seg. Han er opptatt av at man til enhver tid utfører opptredener og spiller ulike roller, såkalt inntrykksstyring.  Spørsmålet blir da hvorvidt – og i så tilfelle i hvor stor grad man er ekte, ærlig og autentisk på nett.

Nancy Baym sier at det ofte forventes at man er mindre ærlig på nett enn i ansikt til ansikt-interaksjon, blant annet fordi man har mulighet til å pynte på sannheten og selektere kun de sidene ved seg selv man ønsker å framvise for andre. Forskning tyder likevel på det motsatte, at man faktisk avslører mer av seg selv online enn offline fordi det sosiale presset som følger med ansikt til ansikt-kommunikasjon reduseres på grunn av teknologien i form av separasjon fra samtaleobjekt, tidsforsinkelser og få holdepunkter å tolke ut fra (2010).

Baym sier også at den viktigste identitetsmarkøren på nett er navnet ditt (209, s. 109), og eksempelvis på Facebook blir man tvunget til å registrere en profil med ekte navn. Facebook-skaper Mark Zuckerberg har også uttrykt i et intervju med David Kirkpatrick til boken ”The Facebook Effect” at det er ønskelig at nettbrukere kun skal ha én identitet online, fordi det oppfordrer dem til å være mer autentiske.

Image

Samtidig sier Baym at ”the sense of safety in anonymous sites may be important for honest self-expression” (2010, s. 116), og jeg stiller da spørsmål ved nødvendigheten av å bruke sitt ekte navn for å være autentisk? Eller sagt på en annen måte, kan man være autentisk om man er anonym på nett?

Autentisk på nett i dag blir automatisk assosiert med å være så lik deg selv online som offline som mulig. Men hva om anonymitet faktisk sørger for et mer autentisk selv, ved at man blir friere til å uttrykke hva man egentlig tenker og føler? I dag er brukere vant til å opptre med en enkelt identitetsversjon hvor man filtrerer seg selv utfra sosiale forventninger knyttet til navnet sitt og den personen man framstår som offline. Er det da slik at man ville opptrådd mindre og dermed blitt både mer ærlig, ekte og autentisk dersom man var anonym?

REFERANSER:

Baym, Nancy K. 2010. Personal connections in the digital age. Cambridge: Polity Press

Goffman, Erving. 1974. Vårt rollespill til daglig: en studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax