//
arkiv

autentisitet

Dette stikkordet er tilknyttet 1 innlegg

Anonymitet + autentisitet = umulig?

Framveksten av Internett har skapt debatt rundt identitetsfremvisningen vår. Etter å ha vært forankret i sosiale relasjoner ansikt til ansikt, har vi nå mulighet til å kommunisere uavhengig av tid og rom. Det vil si at vi kan være fysisk tilstede et sted, men et helt annet sted mentalt og emosjonelt. Uten mulighet for å tolke kroppslige signaler, frykter man at Selvet og måten vi representerer oss på er ulik på og av nett (”online” og ”offline”).

Den amerikanske sosiologen Erving Goffmann blir ofte referert til når det er snakk om identitet på nett. I ”Vårt rollespill til daglig” (1974) sammenligner han virkeligheten med en teaterscene, og sier at for at andre skal få et inntrykk av en, må man uttrykke seg. Han er opptatt av at man til enhver tid utfører opptredener og spiller ulike roller, såkalt inntrykksstyring.  Spørsmålet blir da hvorvidt – og i så tilfelle i hvor stor grad man er ekte, ærlig og autentisk på nett.

Nancy Baym sier at det ofte forventes at man er mindre ærlig på nett enn i ansikt til ansikt-interaksjon, blant annet fordi man har mulighet til å pynte på sannheten og selektere kun de sidene ved seg selv man ønsker å framvise for andre. Forskning tyder likevel på det motsatte, at man faktisk avslører mer av seg selv online enn offline fordi det sosiale presset som følger med ansikt til ansikt-kommunikasjon reduseres på grunn av teknologien i form av separasjon fra samtaleobjekt, tidsforsinkelser og få holdepunkter å tolke ut fra (2010).

Baym sier også at den viktigste identitetsmarkøren på nett er navnet ditt (209, s. 109), og eksempelvis på Facebook blir man tvunget til å registrere en profil med ekte navn. Facebook-skaper Mark Zuckerberg har også uttrykt i et intervju med David Kirkpatrick til boken ”The Facebook Effect” at det er ønskelig at nettbrukere kun skal ha én identitet online, fordi det oppfordrer dem til å være mer autentiske.

Image

Samtidig sier Baym at ”the sense of safety in anonymous sites may be important for honest self-expression” (2010, s. 116), og jeg stiller da spørsmål ved nødvendigheten av å bruke sitt ekte navn for å være autentisk? Eller sagt på en annen måte, kan man være autentisk om man er anonym på nett?

Autentisk på nett i dag blir automatisk assosiert med å være så lik deg selv online som offline som mulig. Men hva om anonymitet faktisk sørger for et mer autentisk selv, ved at man blir friere til å uttrykke hva man egentlig tenker og føler? I dag er brukere vant til å opptre med en enkelt identitetsversjon hvor man filtrerer seg selv utfra sosiale forventninger knyttet til navnet sitt og den personen man framstår som offline. Er det da slik at man ville opptrådd mindre og dermed blitt både mer ærlig, ekte og autentisk dersom man var anonym?

REFERANSER:

Baym, Nancy K. 2010. Personal connections in the digital age. Cambridge: Polity Press

Goffman, Erving. 1974. Vårt rollespill til daglig: en studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax

Reklamer