//
arkiv

brukergenerert innhold

Dette stikkordet er tilknyttet 2 innlegg

Massenes kunnskap + teknologisk infrastruktur

Begrepet Web 2.0, som ofte knyttes til Tim O’Reilly, beskriver nettsider som tillater brukerne å aktivt interagere med hverandre, og med innholdet på siden. Slike sider oppmuntrer til brukergenerert innhold, fordi de automatisk blir bedre, jo flere brukere som deltar aktivt.

Wikipedia blir ofte trukket frem som et svært vellykket eksempel på Web 2.0. I dette oppslagsverket på nett kan alle delta, og artiklene er under kontinuerlig endring.

Men når hvem som helst kan redigere artiklene, hvordan kan man vite at informasjonen Wikipedia tilbyr er nøytral og pålitelig?

Wikipedia gir alle den samme muligheten til å bidra, noe som gir mulighet for interessant kunnskapsutveksling, men også for «spamming» og sabotasje. Med sine over 23 millioner artikler, er Wikipedia et dugnadsleksikon som har vist seg å fungere, mot alle odds. Magasinet Nature viste i 2005 at artiklene ofte er av overraskende høy kvalitet, og oppslagsverket har vist seg motstandsdyktig mot sabotasje, blant annet i forbindelse med «The Isuzu Experiment».

Det store felleskapet av årvåkne bidragsytere får ofte æren for dette. Niederer og Djick hevder imidlertid i artikkelen ”Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system”, at Wikipedias suksess ikke først og fremst skyldes ferdigheter ved menneskene som deltar. Minst like viktig er kjennetegn ved de teknologiske verktøyene som strukturerer og opprettholder innholdet på siden. Disse programmeres til å kontrollere innhold som publiseres, basert på Wikipedias kjerneprinsipper, med mål om å sikre leksikonets kvalitetsstandard. Uten dette sofistikerte teknologiske systemet, ville Wikipedia blitt et kaotisk eksperiment, hevder forfatterne.

Niederer og Djick mener altså at Wikipedias suksess er resultat av en kombinasjon av den kollektive kunnskapen til bidragsyterne og den tekniske infrastrukturen, men at sistnevnte ofte undervurderes i analyser av oppslagsverket.

Artikkelen er interessant fordi den peker på de underliggende teknologiske mekanismene som er avgjørende for aktiviteten på Wikipedia, og på andre Web 2.0-plattformer som baserer seg på brukergenerert innhold. Sosiale medier har en demokratiserende effekt ved å la alle delta, og er en viktig arena for samhandling og samarbeid. De menneskelige brukerne bestemmer imidlertid ikke alene innholdet på slike medier.

Niederer og Djick minner oss på at teknologi ikke er nøytral. Skript og protokoller programmeres til å følge bestemte retningslinjer for å oppnå spesifikke mål, og legger på den måten i stor grad føringer for aktiviteten som foregår på sosiale medier. Dette er teknologiske mekanismer som er usynlige og oppfattes som naturlige for oss brukere, og som mange av oss derfor sjelden tenker over.

Kanskje bør vi være mer oppmerksomme på hvordan informasjonsteknologi former vårt daglige liv, hvordan vi kommuniserer, og hvilken informasjon vi får på internett?

Foto 1: Skjermdump Wikipedias forside, Foto 2. Mikeedesign/Creative Commons

Kilder:

Giles, Jim (2005): «Internet encyclopaedias go head to head». Nature 438, 900-901. http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7070/full/438900a.html [Sist besøkt 30.10.12]

Halavais, Alexander (2004): «The Isuzu experiment». Blogg-innlegg. http://alex.halavais.net/the-isuzu-experiment [Sist besøkt 30.10.12]

Niederer, Sabine og José van Dijck (2010): «Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system», i New Media Society 2010, 12:1368.

O’Reilly, Tim (2005): «What Is Web 2.0», O’Reilly Network, 30. September. http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html [Sist besøkt 30.10.12]

Wikipedia: «Wikipedia«. http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia [Sist besøkt 30.10.12]

Advertisements

You lurker!

«(…) participation is thus a relative term when over 80 percent of all users are in fact passive recipients of content» (van Dicjk 2009: 44).

Deltakelse i sosiale medier er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man aktivt produserer innhold. Flere har påpekt det samme som José van Dijck påpeker i sitatet over: Nemlig at de aller færreste brukere av nettsider som består av brukergenerert innhold faktisk publiserer innhold. Van Dijck refererer til disse sidene som såkalte User Generated Content-sites (UGC-sider). Eksempler på dette kan være YouTube eller Facebook. Hun viser til OECDs rapport fra 2007 hvor det kommer fram at hele 80 prosent av brukerne er passive mottakere av andres innhold – noe som igjen vil tilsi at bare 20 prosent er produsenter av innhold og dermed aktive brukere. Samtidig sier Ford, Green og Jenkins (i trykk) at mange lærer gjennom nettopp det å kikke på andres innhold – såkalt “lurking”. Som en forlengelse av disse to tekstene stiller jeg meg undrende til hvilken betydning «kikkerne» har.

Selv om statistikken her kanskje ikke lar seg konkret overføre til norske forhold, viser en undersøkelse gjort av Halogen at over halvparten av Norges befolkning er å finne i ett eller flere sosiale nettverk. Sett i sammenheng med det ovennevnte innebærer dette at det også er svært mange norske nettbrukere som går innunder kategorien “lurkers”. Halogen har på sine nettsider følgende oversikt over det totale antallet norske brukere i de mest populære sosiale nettverkene: 

Antall registrerte norske brukere i populære sosiale medier (kilde: halogen.no).

Hva er så verdien av de passive brukerne, og hva bidrar de med i forhold til innholdet? Eller sagt på en annen måte: Hva skal produsentene produsere, og for hvem, hvis de passive mottakerne ikke er der? Halogens undersøkelse sier imidlertid ingenting om antallet aktive brukere kontra passive brukere, men hvis man går ut ifra at 80 prosent av norske Facebook-brukere ikke produserer innhold, betyr det da at over 2 000 000 personer heller ikke har betydning for andres produksjon av innhold? Sannsynligvis ikke.                                                

Person of the year 2006 (kilde: time.com)

REFERANSER:

Ford, S., J. Green & H. Jenkins (i trykk). Kapittel 4: «What constitutes meaningful participation?». I: Spreadable Media. New York: NYU Press.

Halogen (31.07.12). «Norske brukere i sosiale medier». URL: http://www.halogen.no/tjenester/losninger/sosiale-medier/norske-brukere-i-sosiale-medier/ (besøkt 02.10.12).

Organisation for Economic Co-operation and Development (2007): Participative Web: User-generated Content. OECD Committee for Information. Computer and Communications Policy. Rapport. URL: http://www.oecd.org/internet/interneteconomy/38393115.pdf (besøkt 02.10.12).

Time Magazine (2011): «TIME Specials: TIME’s Person of the Year, from 1927 to 2011». URL: http://www.time.com/time/interactive/0,31813,1681791,00.html (besøkt 02.10.12).

van Dicjk, José (2009): «Users like you: Theorizing agency in user-generated content». I: Media, Culture & Society 31(1), 41-58. URL: http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf /besøkt 02.10.12).