//
arkiv

lurkers

Dette stikkordet er tilknyttet 3 innlegg

Facebook: En miks av sosiale sfærer og (for) mange hensyn å ta?

På Facebook er det mange som har vidt forskjellige mennesker, som tilhører forskjellige sosiale sfærer, i sin venneliste. Det kan for eksempel være nære venner, bekjente, kollegaer og familie. Den miksen av folk vennelisten din representerer kan by på utfordringer for deg som deltaker på sosiale nettsted, noe jeg tror alle har hatt erfaringer med. For hvem er det egentlig du henvender deg til når du legger ut bilder, deler linker og oppdaterer statusen din?

Ida Aalen skriver i utkastet til En kort bok om sosiale medier at det er enklere å identifisere sitt publikum ved ansikt-til-ansikt kommunikasjon enn i sosiale medier. Dermed blir det også enklere for oss å velge oppførsel fordi vi kjenner vårt publikum, sammenliknet med for eksempel Facebook (eller andre sosiale nettsteder) hvor det er verre å identifisere hvem som faktisk er vårt publikum (Aalen: 88-89). Hvilken oppførsel som da blir ”riktig” eller passende, kan være en utfordring for brukeren.

Normen for mange på sosiale medier er å fremstå personlig og autentisk – samtidig som det kan være vanskelig å vite hvor grensen skal gå. Del erfaringer, men ikke for trivielle erfaringer. Hvor mye jobbrelatert informasjon bør (og kan) deles? Og hvor personlig skal man være for å fremstå interessant, men ikke for utleverende? På toppen av det hele består kanskje vennelisten din av både kollegaer, dine foreldre, din ekskjæreste, gamle skolekamerater som du egentlig ikke har noe forhold til, øvrige bekjente, og naturlig nok, dine beste venner.

Foto: Dan Taylor (CC-lisensiert)

Sosiologen Erving Goffman mener at sosiale sammenhenger mer eller mindre kan være stramt eller løst definert og at det er klare regler for hvordan man skal oppføre seg hvis de sosiale sammenhengene er stramt definert. Hvor du er og hvem du er sammen med, det vil si konteksten, forteller noe om hvordan du bør oppføre deg. I løsere sosiale sammenhenger er ikke normene så klare (Aalen: 90). Facebook er et sosialt nettsted hvor det er mindre tydelige føringer på hva som passer seg eller ikke og det blir dermed mer opp til brukerne å definere hva som er den sosiale sammenhengen, ifølge Aalen (91). Men fordi sosiale medier legger til opp til mange-til-mange kommunikasjon, hvor ditt potensielle publikum er sammensatt av ulike sosiale sfærer (jf. spredningen i vennelisten nevnt ovenfor) kan det være vanskelig å manøvrere sin oppførsel slik at den tilpasses alle.

Funn viser at brukere på Facebook ser for seg en mindre del av sine Facebook-venner som det faktiske publikummet, enn det totale antallet vennelisten består av (Aalen: 89). De færreste tar med andre ord tilsynelatende lite hensyn til alle som i utgangspunktet har mulighet til å få med seg hva du deler og hvordan du oppfører deg. Eller?

Som Ida Aalen også presiserer i sitt utkast, finnes det grep på Facebook som muliggjør en viss sortering av sin venneliste og dermed opprette visse skiller av ulike sosiale sfærer (Aalen: 92) Samtidig er det tydelig at dette er en nokså tungvindt og fortløpende prosess som det er naturlig å tro at de fleste av oss ikke praktiserer. På den andre siden mener norske brukere selv at de tenker nøye gjennom hva de legger ut (Aalen: 93). Dette kan dermed likevel tyde på at de også har gjort seg opp noen tanker om at de kan nå ut til et særdeles variert publikum på Facebook. I det minste mener de det selv.

Kan dette være en del av en forklaring på at så mange som åtte av ti personer oppfattes som ”lurkers” i sosiale medier? Er folk bevisste på at det de publiserer vil leses av både ekskjæresten, onkelen, familievennen og kollegaen – og at de dermed avstår fra hyppige statusoppdateringer og kommentarer? Eller er det helt umulig å ta slike «hensyn»?

Referanser
Aalen, Ida. En kort bok om sosiale medier. Utdrag, ikke publisert.

Reklamer

Interaktive mediesamfunnet

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2012

“Media i samfunnet” av Schwebs og Østbye blir begrepet sosial interaksjon beskrevet:

«Vi må samhandle med andre mennesker for å få kunnskap om verda utanfor. Men samhandling er også nødvendig for at vi skal lære oss sjølve å kjenne.» (Schwebs, og Østbye 2007:109).

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2010

Med det er vi avhengig av samhandling/kommunikasjon for å oppnå kunnskap. Dette ser vi i det daglige hvor vi deler, utveksler kommunikasjon og kunnskap på nett. Slik som ulike nettsamfunn med deling av bilder, musikk, videoer.

I følge Jenkins, Ford og Green (i trykk)What Constitutes Maeaningful Participation støtter de med at deling er noe som er grunnleggende for å være sosial. Sosial interaksjon er en «normal» handling, vi har alltid delt kunnskap og informasjon med andre, dette er vår natur.

Vil ikke denne teorien bli motstridene ved dagens nett-interaktivitet, sett av bruken fildeling av musikk, og film? Beveger vi oss ikke mot stjeling av andres åndsverk? Deling hevder Jenkins, Ford og Green har ingen sammenheng med web 2.0 (betegnelsen som gjør aktiviteten fildeling mulig, som jeg kommer tilbake til).Er det da teknologiens «skyld» som gjør deling av bl.a filmer, musikk mulig? I følge Nancy Baym kan vi si det er “sammensmeltingen” av teknologien og personene, det er ikke teknologien i seg selv som har skylden for fildeling. Teknologien og mennesker har sammen skapt denne utviklingen (Baym 2010). (Se lengre nede).

Med teknologiens høye intensitet har store endringer i samfunnet funnet plass. Med dagens samfunn, om vi definerer det med; Informasjonssamfunn, nettsamfunn eller mediesamfunn har kommunikasjonen endret seg på mage måter.  Som vi er kjent med, er interaktiviteten på nett i stadig utvikling. Jeg liker å å si; det  interaktivt mediesamfunn.

«Vi er ikke lengre passive mottakere av informasjon – nå forteller vi om livets hendelser på blogger og sosiale medier som Facebook “ (Illustrertvitenskap nr14/2010: 74).

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2012

Hva menes med aktive brukere? Er vi aktive som deltakere i nettsamfunn, eller er vi aktive ved at vi bruker Internett ved å kikke rundt, delta i hyperteksten, generell deltakelse? Innenfor medieteorien finnes det ulike perspektiver rundt nettdeltakelse. I følge Jenkins, Ford og Green bruker vi nettet ved å skikke, høre -vi er «lurkere». Videre definerer de også kikkerne som ikke direkte interaktive. De er passive. Dette kan sies at det er kombinasjonen av passiv og aktiv deltakelse som gjør det mulig for aktive brukere å skape innhold på nett.

I følge Jenkins, Ford og Green finnes det ulike plattform, hvor det sies at det kommer helt an på situasjonen, det kommer an på hvilken plattform som tas i bruk, og dermed oppstår det ulike nettbrukere. Det er vanskelig å si at en ER aktive eller passive, nettopp fordi det kommer an på valg av plattform. Det kan tenkes at en passiv bruker fokuserer på leting av at informasjon, artikler og nyheter, mens ved aktive brukere deltas det i ulike nettsamfunn, bl. a deling av bilder, filmer og musikk.

Eks:  youtube. I henhold til denne teorien tar vi opp youtube som både passiv og aktiv. Youtube er først og fremst en deltakende side. De aktive brukerne laster opp, deler musikk, filmer osv. I lys av teorien ovenfor, vil  ikke denne aktiviteten funnet plass hadde det ikke vært for kikkerne (de passive brukerne). Videre legges det også vekt på at kikkeren i dette tilfelle er aktive brukere. Youtube, som nevnt er er en aktiv plattform med en avhengighet av brukerens produksjon med deling av film, musikk, videoer osv. Tilbake til at kikkeren er aktiv, vil det si at kikkerne på youtube er mediepublikum som kun “lurker” rundt (Jenkins, Ford og Green (i trykk)What Constitutes Maeaningful Participation).

Et viktig aspekt her, er videreutviklingen av internett. Den aktive plattformen ville ikke funnet sted hvis det ikke hadde vært for Tim O`Reilly.  Det var han som lanserte samfunnet vi står overfor i dag; Det interaktiv mediesamfunnet.  Med Tim O`Reilly utviklet internett ved overgangen publiseringsmedium til et interaktivt medium (Web 1.0-web2.0). Nå var det ikke kun enkle søkemotorer, men en brukerutvikling, hvor deltakelse via nettsamfunn ble til.

Van Dijck med sin motstridene teori mot web 2.0,  hevder han at det kun er 20% som er aktive brukere, mens 80% er passive brukere (Van Dicjk 2009). Vi kan her knytte samen teoriene av Van Dicjk og Jenkins:

Jenkins ser på de passive brukerne som et resultat av produksjon. De aktive brukerene kan ikke produsere uten de passive (Jenkins, Ford og Green (i trykk) What Constitutes Maeaningful Participation).

Hvordan vil dette se ut i praksis? La oss igjen ta for oss youtube og Jenkins teori, finner vi som nevnt både passive og aktive brukere på denne siden hvor youtube kan konkluderes som et blandingsplattform: De passive kikker og klikker rundt, ser på ulike delinger av underholdning, musikk, videoer. De aktive legger ut denne aktiviteten. Dette kan vi også sette sammen med Van Dicjk sin prosentdeling; 20 % av brukerne er produsenter av innholdet, dermed er de avhengig av de 80% passive deltakerne som tar del i innholdet ved å kikke og klikke på websiden. Konklusjon -youtube hadde dermed ikke hatt produksjon.

Hvis vi beveger oss lengre inn i deler-kulturen, synes jeg fildeling er på sin plass å drøfte. Er ikke dette et levende bevis på at brukere er i stor grad aktive?

Studiet til Oberholzer-Gee og Strumpf konstaterer det åpenbare: Teknologi for fildeling har ført til betydelig svekkelse av opphavsrettsvernet. Fildeling gjør det vanskeligere for artister og utgivere å sikre at de får betalt for hvert distribuerte eksemplar av et åndsverk

(Rossen, Eirik. Fildeling er bra for hele samfunnet. It-bransjens nettavis. Hentet fra http://www.digi.no/816869/fildeling-er-bra-for-hele-samfunnet).

Vi har lenge hørt media omtale konsekvensene som har forekommet ovenfor artistene; fra salg av musikk, både i form av CD-plate og på nett, til nå større konserter på kryss og tvers. Artistene faller tilbake på den gamle måte hvor artistene måte arrangere konserter.  Som det sies i utdraget av Eirik Rossen i digi.no, har dette påført økonomiske konsekvenser for artistene selv og musikkindustrien.

Tilbake til Tim O`Reillys utvikling av Internett, med web 2.0, lar teknologien det mulig for nedlasting og deling av musikk. Hvordan kan vi sette fildeling ut fra et teoretisk perspektiv? Må vi se dette i lys fra teknologiens skyld? eller er det menneske-skapt?

Nancy Baym, fra boken –Personal connections in the digital age- omtaler teknologien og personene som en skapt av denne interaksjon på nett. Det er ikke teknologien i seg selv, men det er kombinasjonen av teknologien og oss, hevder Baym. Videre presenterer hun Nick Carr og den teknologiske determinismen som motstridene teori:

 “Carr`s essay is in keeping with a long-standing tradition of technological determinism  in which the technology is conceptualized  as an external  agent that  acts upon  and changes  society” (Nancy Baym 2010:25).

Det teknologiske deterministiske perspektiv tar opp teknologien som fokus, det er den som er pådriveren av samfunnsutviklingen. Baym referere også til teori som motsier teknologisk determinsime i avsnittet “social construction of technology”.

 “One focus of social constructivism is how social forced influence the invention of new technologies” (Nancy Baym 2010: 39).

Samfunnet er pådriveren. Samfunnet, menneskene finner opp ny teknologi av teknologien vår.  Sett fra det teknologiske perspektivet konkluderes youtube som et “teknologisk verktøy” som videre er en plattform for kommunikasjon og deling av informasjon og kunnskap.

Sett fra sosial konstruktivisme tar samfunnet i bruk teknologien for alt det er verdt, slik vi i dag operer med begrepet sosial interaksjon.

Sosial interaksjon, interaktive mediesamfunn er definisjoner vi ikke kommer foruten. Det vi vet, er at samfunnet har endret seg, noe det fortsatt gjør med stadig økning av brukernes feedback og interaktivitet, hvorvidt brukerne er passive eller ikke.

Bilde: Freedigitalphotos.net. Hentet 08.10.2012

Referanseliste

Bendix, H. (2010) Illustrertvitenskap nr.14. Oslo: Bonnier Publications AS

Baym, N. (2010) Personal connections in the digital age. Cambridge: Polity Press.

Tim O`Reilly (30.09.2005) “What Is Web 2.0”. URL: http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html (Hentet 07.10.2012).

Eirik Rossen “ Fildeling er bra for hele samfunnet”. URL: http://www.digi.no/816869/fildeling-er-bra-for-hele-samfunnet (Hentet 07.10.2012).

Ford, S., J. Green & H. Jenkins (i trykk).

Kapittel 4: “What constitutes meaningful participation?”. I: Spreadable Media. New York: NYU Press.

Schwebs, T., & H. Østbye (2007) Media i samfunnet. Oslo: Det norske Samlaget.

You lurker!

«(…) participation is thus a relative term when over 80 percent of all users are in fact passive recipients of content» (van Dicjk 2009: 44).

Deltakelse i sosiale medier er ikke nødvendigvis ensbetydende med at man aktivt produserer innhold. Flere har påpekt det samme som José van Dijck påpeker i sitatet over: Nemlig at de aller færreste brukere av nettsider som består av brukergenerert innhold faktisk publiserer innhold. Van Dijck refererer til disse sidene som såkalte User Generated Content-sites (UGC-sider). Eksempler på dette kan være YouTube eller Facebook. Hun viser til OECDs rapport fra 2007 hvor det kommer fram at hele 80 prosent av brukerne er passive mottakere av andres innhold – noe som igjen vil tilsi at bare 20 prosent er produsenter av innhold og dermed aktive brukere. Samtidig sier Ford, Green og Jenkins (i trykk) at mange lærer gjennom nettopp det å kikke på andres innhold – såkalt “lurking”. Som en forlengelse av disse to tekstene stiller jeg meg undrende til hvilken betydning «kikkerne» har.

Selv om statistikken her kanskje ikke lar seg konkret overføre til norske forhold, viser en undersøkelse gjort av Halogen at over halvparten av Norges befolkning er å finne i ett eller flere sosiale nettverk. Sett i sammenheng med det ovennevnte innebærer dette at det også er svært mange norske nettbrukere som går innunder kategorien “lurkers”. Halogen har på sine nettsider følgende oversikt over det totale antallet norske brukere i de mest populære sosiale nettverkene: 

Antall registrerte norske brukere i populære sosiale medier (kilde: halogen.no).

Hva er så verdien av de passive brukerne, og hva bidrar de med i forhold til innholdet? Eller sagt på en annen måte: Hva skal produsentene produsere, og for hvem, hvis de passive mottakerne ikke er der? Halogens undersøkelse sier imidlertid ingenting om antallet aktive brukere kontra passive brukere, men hvis man går ut ifra at 80 prosent av norske Facebook-brukere ikke produserer innhold, betyr det da at over 2 000 000 personer heller ikke har betydning for andres produksjon av innhold? Sannsynligvis ikke.                                                

Person of the year 2006 (kilde: time.com)

REFERANSER:

Ford, S., J. Green & H. Jenkins (i trykk). Kapittel 4: «What constitutes meaningful participation?». I: Spreadable Media. New York: NYU Press.

Halogen (31.07.12). «Norske brukere i sosiale medier». URL: http://www.halogen.no/tjenester/losninger/sosiale-medier/norske-brukere-i-sosiale-medier/ (besøkt 02.10.12).

Organisation for Economic Co-operation and Development (2007): Participative Web: User-generated Content. OECD Committee for Information. Computer and Communications Policy. Rapport. URL: http://www.oecd.org/internet/interneteconomy/38393115.pdf (besøkt 02.10.12).

Time Magazine (2011): «TIME Specials: TIME’s Person of the Year, from 1927 to 2011». URL: http://www.time.com/time/interactive/0,31813,1681791,00.html (besøkt 02.10.12).

van Dicjk, José (2009): «Users like you: Theorizing agency in user-generated content». I: Media, Culture & Society 31(1), 41-58. URL: http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf /besøkt 02.10.12).