//
arkiv

politikk

Dette stikkordet er tilknyttet 3 innlegg

Sosiale medier: Det globale samfunnet

Ny mobilisering? Sosiale medier og politikk, er tema som blant annet tas opp fra pensum, hvorvidt dette henger sammen. Ved hjelp av pensum -the Internet, Public Spheres, and Political Communication– av Peter Dahlgren, håper jeg Delingen av dette filmklippet “Wiring a web for global good» kan være med på å belyse noe av ukas tema

Med vår moderne kommunikasjonsform på kryss og tvers av verden, skaper vi en helt ny måte å mobilisere på gjennom sosiale medier. Facebook, Twitter, blogg, nettforum, osv er steder hvor kommunikasjonen har utviklet seg og fått en ny betydning  og ny rolle i samfunnet. Politikken har tatt nye vender med den moderne kommunikasjonen som sosiale. Synligheten, budskapet, rekruttering av nye medlemmene, mobiliseringen er nå mye lettere enn 10 år tilbake.

Som Dahlgren, P (2005) beskriver boken sin; «The internett, the public spheres and political communication», tar han høyde for ulike dimensjoner i forklaringen «public spheres» og Internett. Han forholder seg blant annet til interaksjonen  i det offentlige rom i online teksten, hvor han skriver om  miljøer tar i bruke kommunikasjonsformen i politisk kommunikasjon. Dahlgren beskriver Internett som ligger foran i utviklingen i det offentlige rom, Internett fremmer det offentlige taler-om på kryss og tvers. Ved «public spheres» gjennom Internett ser han folks muligheter med å bidra politisk, – utvikling av demokrati.

Ved videre bygging av Dahlgrens perspektiv vil jeg knytte dette opp med filmklippet “Wiring a web for global good” av den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown, hentet fra ted.com:

Brown tar opp Internetts glansbilder og muligheter gitt av den enorme kommunikasjonsformen/muligheten med blogg, deling av bilder online tekst. Det offentlige rom gjennom Internett har skapt begrepet –global samfunn. Han legger vekt på globale samfunn og klarere hvordan verden har blitt global ved sosiale medier som for eksempel blogg har hjulpet, «reddet» folk fra kriser og nasjonale konflikter, hvor verden blir opplyst og informert. Han tar for seg mange eksempler på dette, blant annet Blogging i Burma, hvor en gruppe blogget om situasjonen i Burma for en tid tilbake: “a country that nobody knew anything about that was happening,until this blogs told the world that there was a represion, meaning that lives were being lost and people were being persecuted…” Eller, Filipinene 2001 – Korrupsjon i regimet – hva hadde skjedd hvis ikke folket tekstet med hverandre om det korrupte regimet?

Referanse

Dahlgren, P. (2005) The Internet, Public Spheres, and Political Communication: Dispersion and Deliberation. Political Communication, 22 (2): 147–162 (15 s.)

 

Sladder eller slacktivisme?

Lurking, social grooming eller slacktivisme på gang? Foto: Ed Yourdon (CC-lisensiert)

Vi gjør i stor grad det samme i sosiale medier som vi gjør i det virkelige liv – småprater med andre, holder kontakt med gamle kjente, og deler gode minner. Hva med de som er mer opptatt av valget i Venezuela enn i gamle klassekameraters gjøremål?

Studier har vist at det er hverdagslig småprat som dominerer i statusoppdateringer og tweets, og at det igjen er flere lurkers enn det er folk som deler denne hverdagslige småpraten. 80% twitterbrukere tvitrer hverdagslige gjøremål og observasjoner; 20% deler linker og informasjon. Men småprat med kompisene og snoking på eksen er neppe nok til at Facebook og Twitter møter forbud eller stram sensur i flere land.

Les videre

Astroturfing på Twitter

Apropos digital kompetanse, kildekritikk og astroturfing som vi snakket om i går. Truthy er et forskningsprosjekt ved Indiana University som undersøker nettopp bruken av Twitter for å spre politisk misinformasjon. Med stikkordene ‘truth, lies and politics’, er forskerne opptatt av forstå hvordan misinformasjon spres i sosiale medier.

Astroturfing, eller fake grassrot-kampanjer som tjener et politisk eller kommersielt formål, er et økende problem når det gjelder sosiale medier. Truthy-prosjektet som er en direkte referanse til Stephen Colberts begrep om ‘truthiness’, handler ikke bare om hvordan informasjon, eller rettere sagt misinformasjon, spres på Twitter, men også hvordan vi kan utvikle noe metoder til å vurdere truthiness til en tweet?

The Wall Street Journal har en god video om Truthy-prosjektet, dersom dere skulle være interessert.

Pressesiden til prosjektet er også en god ressurs for å finne noen generelle artikler om sosiale medier, politiske kampanjer og mis/informasjon.

Les også mer om astroturf i Jenkins, Ford og Green boka.