//
arkiv

Sosial sfærer

Dette stikkordet er tilknyttet 1 innlegg

Facebook: En miks av sosiale sfærer og (for) mange hensyn å ta?

På Facebook er det mange som har vidt forskjellige mennesker, som tilhører forskjellige sosiale sfærer, i sin venneliste. Det kan for eksempel være nære venner, bekjente, kollegaer og familie. Den miksen av folk vennelisten din representerer kan by på utfordringer for deg som deltaker på sosiale nettsted, noe jeg tror alle har hatt erfaringer med. For hvem er det egentlig du henvender deg til når du legger ut bilder, deler linker og oppdaterer statusen din?

Ida Aalen skriver i utkastet til En kort bok om sosiale medier at det er enklere å identifisere sitt publikum ved ansikt-til-ansikt kommunikasjon enn i sosiale medier. Dermed blir det også enklere for oss å velge oppførsel fordi vi kjenner vårt publikum, sammenliknet med for eksempel Facebook (eller andre sosiale nettsteder) hvor det er verre å identifisere hvem som faktisk er vårt publikum (Aalen: 88-89). Hvilken oppførsel som da blir ”riktig” eller passende, kan være en utfordring for brukeren.

Normen for mange på sosiale medier er å fremstå personlig og autentisk – samtidig som det kan være vanskelig å vite hvor grensen skal gå. Del erfaringer, men ikke for trivielle erfaringer. Hvor mye jobbrelatert informasjon bør (og kan) deles? Og hvor personlig skal man være for å fremstå interessant, men ikke for utleverende? På toppen av det hele består kanskje vennelisten din av både kollegaer, dine foreldre, din ekskjæreste, gamle skolekamerater som du egentlig ikke har noe forhold til, øvrige bekjente, og naturlig nok, dine beste venner.

Foto: Dan Taylor (CC-lisensiert)

Sosiologen Erving Goffman mener at sosiale sammenhenger mer eller mindre kan være stramt eller løst definert og at det er klare regler for hvordan man skal oppføre seg hvis de sosiale sammenhengene er stramt definert. Hvor du er og hvem du er sammen med, det vil si konteksten, forteller noe om hvordan du bør oppføre deg. I løsere sosiale sammenhenger er ikke normene så klare (Aalen: 90). Facebook er et sosialt nettsted hvor det er mindre tydelige føringer på hva som passer seg eller ikke og det blir dermed mer opp til brukerne å definere hva som er den sosiale sammenhengen, ifølge Aalen (91). Men fordi sosiale medier legger til opp til mange-til-mange kommunikasjon, hvor ditt potensielle publikum er sammensatt av ulike sosiale sfærer (jf. spredningen i vennelisten nevnt ovenfor) kan det være vanskelig å manøvrere sin oppførsel slik at den tilpasses alle.

Funn viser at brukere på Facebook ser for seg en mindre del av sine Facebook-venner som det faktiske publikummet, enn det totale antallet vennelisten består av (Aalen: 89). De færreste tar med andre ord tilsynelatende lite hensyn til alle som i utgangspunktet har mulighet til å få med seg hva du deler og hvordan du oppfører deg. Eller?

Som Ida Aalen også presiserer i sitt utkast, finnes det grep på Facebook som muliggjør en viss sortering av sin venneliste og dermed opprette visse skiller av ulike sosiale sfærer (Aalen: 92) Samtidig er det tydelig at dette er en nokså tungvindt og fortløpende prosess som det er naturlig å tro at de fleste av oss ikke praktiserer. På den andre siden mener norske brukere selv at de tenker nøye gjennom hva de legger ut (Aalen: 93). Dette kan dermed likevel tyde på at de også har gjort seg opp noen tanker om at de kan nå ut til et særdeles variert publikum på Facebook. I det minste mener de det selv.

Kan dette være en del av en forklaring på at så mange som åtte av ti personer oppfattes som ”lurkers” i sosiale medier? Er folk bevisste på at det de publiserer vil leses av både ekskjæresten, onkelen, familievennen og kollegaen – og at de dermed avstår fra hyppige statusoppdateringer og kommentarer? Eller er det helt umulig å ta slike «hensyn»?

Referanser
Aalen, Ida. En kort bok om sosiale medier. Utdrag, ikke publisert.

Advertisements