//
arkiv

Synlighet

Dette stikkordet er tilknyttet 2 innlegg

Populær på Instagram

Instagram ble lansert i oktober 2010 og har i dag over 80 millioner registrerte brukere. Instagram har hatt en enorm vekst som har ført til at flere nå omtaler det som et nytt sosialt nettverk. Det kan minne om Twitter, bare at man deler bilder istedenfor tekst.

“Instagram is a fun and quirky way to share your life with friends through a series of pictures. Snap a photo with your mobile phone, then choose a filter to transform the image into a memory to keep around forever. We’re building Instagram to allow you to experience moments in your friends’ lives through pictures as they happen” (Instagram1)
 

I forrige uke var jeg på bursdagsfeiring til min niese som ble 14 år. Hun, som mange av hennes venninner, har alltid iPhonen tilgjengelig og legger hyppig ut bilder på Instagram. Ikke lenge etter jeg kom, forteller hun meg ivrig: ”Gjett hva jeg har fått da? jeg har fått 98 likes på et bilde på Instagram, det er ganske sykt da!?”. I forbindelse med ukens pensum og med denne samtalen friskt i minne ble jeg interessert i å se litt nærmere på synlighet/det å være populær på Instagram, hvor sosialt det egenltig er og hvordan synlighet reguleres.

Print screen av Instagram.com

I artikkelen ”Want to be on top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook” skriver forfatteren Taina Bucher om algoritmen EdgeRank som regulerer hva som er synlig på den enkeltes ”news feed” på Facebook. (Bucher 2012) Algoritmen sorterer, klassifiserer og rangerer hvilken informasjon de mener er mest relevant for den enkelte brukeren. Mye av innholdet i denne artikkelen er overførbart til for eksempel Instagrams ”Popular Page”.

Print screen av «Popular page»

Instagram er et teknisk system, og teknologien setter rammen for hva vi kan gjøre. Men det er mer presist å snakke om Instagram som et sosioteknisk system fordi systemet avhenger av menneskelig input og relasjon. Slik som andre sosiale medier er Instagram avhengig av at vi publiserer bilder, og vår interaksjon med hverandre. Men alt som blir publisert blir ikke like synlig. Instagrams ”Popular Page” sorterer, klassifiserer og rangerer på samme måte som EdgeRank, hvilke bilder som er mest populære til enhver tid og som kvalifiser seg for å komme på siden. Med en slik utvelgelse er det nødvendigvis et flertall som ikke blir synliggjort. Det er en ganske eksklusiv affere å komme på ”Popular Page”. Synlighet er konstruert som en belønning.

Mange bruker Instagram som en plattform til å vise frem flotte fotografier, til å opprette nye kontakter med for eksempel samme interesser eller for å dele bilder fra hverdagen med nære venner. Men mitt inntrykk er at det også er ganske mange, spesielt unge brukere, som kun har som mål å få mange ”likes” eller havne på listen over mest populære. Det er ikke alltid kvaliteten og originaliteten på bildet som er viktigst. I bunn å grunn handler det om et behov for å vise seg frem og bli sett av flest mulig. Det handler om synlighet men også om å «bli populær». Hvor synlig og hvor populær du blir reguleres blant annet av innebygde algoritmer. En algoritme er kort fortalt en oppskrift for å løse et problem. Man har et problem, å komme på siden over mest populære, som man ønsker å løse. Det finnes i utgangspunktet mange ulike måter å løse det på, men man må knekke koden Instagram har valgt å benytte og følge denne steg for steg (Bucher 01.11.12).

Akkurat hva Instagrams ”Popular Page” algoritme legger vekt på er hemmelig. Det finnes derimot en mengde spekulasjoner rundt hva som skal til for å havne på listen og tips for hvordan man kan øke sjansene for å havne der (”How to get on the popular page on Instagram”, ”How do you get on the popular page?”, ”Making the popular page on Instagram” , og mange flere). Antallet slike blogginnlegg, artikler og kommentarer viser at dette er et mål/ønske veldig mange har. Akkurat som i Facebooks EdgeRank er det ulike komponenter som er avgjørende for å nå målet. De ulike komponentene som går igjen når man spekulerer rundt Instagrams ”Popular Page” er:

(1) Antall ”likes”: Man må ha et visst antall likes og kommentarer på bildet
(2) Tid: De første minuttene er avgjørende. Jo flere likes man får rett etter bildet er publisert, jo større sannsynlighet er det for at bildet havner på ”Popular Page”.
(3) Antall ”followers”: En viss prosentandel av følgerne må like/kommentere. Dette for at det skal være mulig også for dem som ikke har så mange følgere.
(4) Konkurrenter: Sjansen for å havne på siden avhenger også av bilder publisert av andre til samme tid.

Om disse komponentene stemmer kan vi ikke være helt sikre på. Algoritmene som definerer hva som er mest populært, blant annet slik som Twitters Treds list, er ikke enkle tiltak, men er nøye utformet til å fange det utviklerne ønsker å fange opp (Gillespie T. 2011). Men hvorfor er ikke kvalitet og originalitet på bildene mer vektlagt? Er et ”pose”-bilde mer interessant enn et originalt og kunstnerisk bilde? Algoritmens syn på hva som er mest populært, samsvarer kanskje ikke helt med hva vi forventer er populært. Instagram forklarer algoritmen slik:

“The goal of the formula is to surface the most recently interesting photos based on a variety of variables. We do not simply count likes. It takes into account much more than that to make sure new people with fewer followers also have the chance of being discovered. We’re constantly tweaking the formula in hopes of surfacing interesting photos from all members of the Instagram community” (Instagram2).
 

Instagram mener de gir alle en lik mulighet ”of being discovered”. Men det er klart det er lettere å bli oppdaget om du har flere følgere enn kun nære venner, og ikke alle bildene som blir publisert egner seg for et offentlig publikum. En profil på Instagram, som på Facebook, er i utgangspunktet offentlig. Forskjellen er at de aller fleste Instagrambrukere ikke endrer til privat profil. Hvorfor er det slik? Hvorfor er vi ikke like opptatt av personvern på Instagram?

”Popular Page” algoritmen legger opp til at du har et stort nettverk av aktive brukere, samt en offentlig profil. Er det sosialiseringen som er det overordnede mål, eller er det synlighet og det å bli «populær»? For å bli mest mulig synlig må man ha mange følgere og mye tilbakemelding på bildene man publiserer. Det å havne på siden over mest populære er uten tvil den mest effektive måten å få sosial anerkjennelse, noe som vil generere flere følgere og naturlig nok muligheten for flere som liker og kommenterer bildene dine. Spesielt når det gjelder unge brukere, tror jeg en av grunnene til at de fleste har en offentlig profil er nettopp målet om å havne på listen. Det blir en slags konkurranse om å bli populær. Det handler ikke om å ha kontakt med venner på samme måte som på Facebook, men å bli fulgt av flest mulig, kjente og totalt fremmede. Det sosiale med Instagram kan etter min mening fort komme i skyggen av konkurransen om å få flest ”likes” og å havne på siden over mest populære.

Kilder:

Bucher, T. (2012): Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook. New Media & Society, publisert online 8. April, 2012 [Sist besøkt: 04.11.12]

Bucher, T. (01.11.12): ”Algoritmisk kultur. Sosiale medier som sosiotekniske systemer”. Forelesning ”Sosiale medier” 1. Nov 2012, Universitetet i Oslo.

Gillespie, T. (2011)Can an algorithm be wrong? Twitter Trends, the specter of censorship, and our faith in the algorithms around us, Culture Digitally: Examining Contemporary Cultural Production, 19. Oktober. http://culturedigitally.org/2011/10/can-an-algorithm-be-wrong [Sist besøkt 04.11.12]

Instagram1 . FAQ. What is Instagram?  http://instagram.com/about/faq/ [Sist besøkt: 04.11.12]

Instagram2 . How the popular page works. http://help.instagram.com/customer/portal/articles/95746 [Sist besøkt: 04.11.12]

Reklamer

Synlighet Vs usynlighet

Hvordan sosiale nettverkstjenester filtrerer og sorterer hva som er synlig for brukeren er noe vi vet noe om men ikke så alt for mye. Her kommer ordet algoritmer inn. Som helt enkelt er det datamaskinen blir fortalt at den skal gjøre og hvordan den skal gjøre det. Dette er i utgangspunktet en teknikk for å få jobben gjort.

I artikkelen Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook, understreker forfatteren Tania Bucher at til dags dato har det vært en del snakk om algoritmer; spesielt Google’s PageRank. På den andre siden etterlyser forfatteren en større granskning av Facebook’s algoritme som er kjent som EdgeRank.

Kort om EdgeRank:
Alt som dukker opp på din ”news feed,” er bestemt ut fra algoritmen – EdgeRank. Med andre ord er det Facebook som bestemmer hva som er synlig og ikke synlig for hver enkelt bruker.

”EdgeRank, the algorithmic editorial voice of Facebook, determines what is shown on users’ top news by drawing on different factors relating to the Edges,” (Bucher, 2012).

Med ”Edges” menes interaksjon igjennom for eksempel ”likes” eller ”comments.” Det er tre hovedelementer (vi vet om) som avgjør hvor vidt noe er synlig eller ikke på ens ”news feed.”

  1. Slektskap. Dette handler om interaksjon, hvem snakker du med og hvem følger du med på. Jo mer du følger med på en person, desto større er sjansen for at du ser hva personen publiserer.
  2. Vekt. Facebook rangerer hver ”Edge” i forhold til hvor populær eller viktig den er. En kommentar veier for eksempel mer enn en ”like.” Så hvis en venn skriver en kommentar er det større sjanse for at den er synlig enn hvis en venn gir en ”like.”
  3. Tidspunkt. Desto eldre et innlegg er, desto mindre interessant er det.  Det vil si at det er større sjanse for å se et innlegg hvis det nettopp er blitt publisert.

Det jeg finner interessant med EdgeRank er at det du ser er det du har muligheten til å like eller kommenter på. Derfor er det diskuterbart om dette kun er en tilpassning eller om det kan kalles sensur. Er det sensur?

Tania Bucher skriver ”In Facebook there is not so much a ‘threat visibility’ as there is a ‘threat of invisibility’ that seems to govern the actions of its subjects,” (Bucher, 2012).

Dette fikk meg til å tenke. Facebook gir oss ikke muligheten til å utvikle vår proksimale sone, som vil si at vi ikke bare er i komfort sonen vår men blir trigget til å gå utenfor den sonen. Siden EdgeRank styrer hva som er synlig og siden det bestemmes ut fra i alle fall de tre hovedelementene: Slektskap, vekt og tidspunkt. Dette betyr at de menneskene vi interesserer oss for i første omgang er de som vil være synlige for oss. Derfor får vi også kun innputt fra disse menneskene.

På den andre siden hvis Facebookbrukere er oppmerksomme på dette finnes det selvfølgelig muligheter for å kontrollere det. Det er for eksempel mulig å lage lister over hvem vi vil følge. Men er dette noe mannen i gata bryr seg om? Tenker vi at det er lurt å få innputt fra mennesker vi fra før av ikke er så begeistret for?

Referanser: 

Bucher, T. Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook. New media and Society, publisert online 8. April, 2012: http://nms.sagepub.com/content/early/2012/04/04/1461444812440159.full.pdf

What is a computer algorithm? How stuff works, lokalisert 29. Oktober, 2012, fra: http://computer.howstuffworks.com/question717.htm

Friedman, V. Google PageRank: What do we know about it? Smashing Magazine, publisert online 5. Juni, 2007: http://www.smashingmagazine.com/2007/06/05/google-pagerank-what-do-we-really-know-about-it/

Berget, J. P. Facebook Edgerank – hvordan bli synlig på Facebook. Berget marketing, publisert online 25. Oktober, 2012: http://bergetmarketing.com/facebook-edgerank-hvordan-bli-synlig-på-facebook/