//
arkiv

Wikipedia

Dette stikkordet er tilknyttet 3 innlegg

Massekunnskap, masse debatt

Wikipedia blir omtalt som et eksempel på «samarbeidende kunnskap» eller «wisdom of the crowds», «massesamarbeid», for å nevne noe.

Det finnes både gode og dårlige sider ved crowdsourcing av kunnskap, og debatten har rast omkring hvorvidt det er de få (spesialister, akademikere) eller de mange (folk flest) som skal forfatte leksika. Siden 2006 har andelen «elitebrukere» gått ned, mens stadig flere nybegynnere og folk fra «massene» redigerer og skriver på artikler. Hvorvidt muligheten for å være anonym er en god ting, drøftes også. Det som likevel kanskje drøftes aller mest iherdig, er kvaliteten og nøyaktigheten til Wikipedia.

Når man skal skrive og redigere Wikipedia-artikler, kreves det at man bruker publisert forskning, og nøytral synsvinkel. Sabine Niederer og José van Dijck er blant de som tar opp spørsmål om hvorvidt, og i hvilken grad, det sistnevnte er mulig.

I dette klippet snakker Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales om et viktig og interessant aspekt ved nøytralitet: at kravet om politisk nøytralitet i artikler betyr ikke at man skal finne seg i hva som helst. Som mange kanskje fikk med seg, kjørte Wikipedia på med en «blackout» mot SOPA i sommer, og tilsvarende ble gjort med russisk Wikipedia i protest mot strenge sensurlover. Nøytralt? Nei, men en viktig protest mot fundamentale rettigheter, selve grunnlaget til Wikipedia.

Jeg liker også hvordan Wales stiller spørsmål ved hvorvidt vi kan vite om noen som helst informasjon er til å stole på, og at spørsmålet om verifiserbarhet også gjelder andre kilder til kunnskap – Wikipedia er ikke i noen særposisjon.

TIl sist trekker han fram Wikipedias behov for en jevnere kjønnsbalanse, da de aller fleste bidragsyterne er menn. Dette er et viktig tankekors. Samarbeidende kunnskap vil alltid reflektere dem som samarbeider, og den må derfor ideelt sett speile de brede lagene av befolkningen, av kjønn, klasse, etnisitet og alder.

Niederer, Sabine og José van Dijck (2010): “Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system”, i New Media Society, 2010
Advertisements

Massenes kunnskap + teknologisk infrastruktur

Begrepet Web 2.0, som ofte knyttes til Tim O’Reilly, beskriver nettsider som tillater brukerne å aktivt interagere med hverandre, og med innholdet på siden. Slike sider oppmuntrer til brukergenerert innhold, fordi de automatisk blir bedre, jo flere brukere som deltar aktivt.

Wikipedia blir ofte trukket frem som et svært vellykket eksempel på Web 2.0. I dette oppslagsverket på nett kan alle delta, og artiklene er under kontinuerlig endring.

Men når hvem som helst kan redigere artiklene, hvordan kan man vite at informasjonen Wikipedia tilbyr er nøytral og pålitelig?

Wikipedia gir alle den samme muligheten til å bidra, noe som gir mulighet for interessant kunnskapsutveksling, men også for «spamming» og sabotasje. Med sine over 23 millioner artikler, er Wikipedia et dugnadsleksikon som har vist seg å fungere, mot alle odds. Magasinet Nature viste i 2005 at artiklene ofte er av overraskende høy kvalitet, og oppslagsverket har vist seg motstandsdyktig mot sabotasje, blant annet i forbindelse med «The Isuzu Experiment».

Det store felleskapet av årvåkne bidragsytere får ofte æren for dette. Niederer og Djick hevder imidlertid i artikkelen ”Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system”, at Wikipedias suksess ikke først og fremst skyldes ferdigheter ved menneskene som deltar. Minst like viktig er kjennetegn ved de teknologiske verktøyene som strukturerer og opprettholder innholdet på siden. Disse programmeres til å kontrollere innhold som publiseres, basert på Wikipedias kjerneprinsipper, med mål om å sikre leksikonets kvalitetsstandard. Uten dette sofistikerte teknologiske systemet, ville Wikipedia blitt et kaotisk eksperiment, hevder forfatterne.

Niederer og Djick mener altså at Wikipedias suksess er resultat av en kombinasjon av den kollektive kunnskapen til bidragsyterne og den tekniske infrastrukturen, men at sistnevnte ofte undervurderes i analyser av oppslagsverket.

Artikkelen er interessant fordi den peker på de underliggende teknologiske mekanismene som er avgjørende for aktiviteten på Wikipedia, og på andre Web 2.0-plattformer som baserer seg på brukergenerert innhold. Sosiale medier har en demokratiserende effekt ved å la alle delta, og er en viktig arena for samhandling og samarbeid. De menneskelige brukerne bestemmer imidlertid ikke alene innholdet på slike medier.

Niederer og Djick minner oss på at teknologi ikke er nøytral. Skript og protokoller programmeres til å følge bestemte retningslinjer for å oppnå spesifikke mål, og legger på den måten i stor grad føringer for aktiviteten som foregår på sosiale medier. Dette er teknologiske mekanismer som er usynlige og oppfattes som naturlige for oss brukere, og som mange av oss derfor sjelden tenker over.

Kanskje bør vi være mer oppmerksomme på hvordan informasjonsteknologi former vårt daglige liv, hvordan vi kommuniserer, og hvilken informasjon vi får på internett?

Foto 1: Skjermdump Wikipedias forside, Foto 2. Mikeedesign/Creative Commons

Kilder:

Giles, Jim (2005): «Internet encyclopaedias go head to head». Nature 438, 900-901. http://www.nature.com/nature/journal/v438/n7070/full/438900a.html [Sist besøkt 30.10.12]

Halavais, Alexander (2004): «The Isuzu experiment». Blogg-innlegg. http://alex.halavais.net/the-isuzu-experiment [Sist besøkt 30.10.12]

Niederer, Sabine og José van Dijck (2010): «Wisdom of the crowd or technicity of content? Wikipedia as a sociotechnical system», i New Media Society 2010, 12:1368.

O’Reilly, Tim (2005): «What Is Web 2.0», O’Reilly Network, 30. September. http://oreilly.com/web2/archive/what-is-web-20.html [Sist besøkt 30.10.12]

Wikipedia: «Wikipedia«. http://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia [Sist besøkt 30.10.12]

Rask, kollaborativ, gratis

Hva er egentlig en Wiki, hvordan kan en Wikipedia-side utvikle seg og er Wikipedia ubrukelig? Spørsmålene kan være mange og kanskje vanskelige og besvare. Siden Wikipedia er et wiki-basert leksikon, som gjør det mulig å bidra med og endre på innhold er det interessant å få en enkel oversikt over hvordan det hele egentlig fungerer.

Denne videoen forklarer Wikier på en enkel og grei måte:

Wikipedia har eksistert siden 2001, og hvem som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel. Wikipedia finnes på over 200 språk og har per dags dato over 22 millioner artikler. Det kan være meget interessant å få et overblikk av prosessen fra en artikkel blir til og hvordan det utvikler seg. Videoen under viser denne prosessen og tar opp ulike problemstillinger på tema.

Klikk på bildet for å se videoen.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen stiller et spørsmålstegn ved bruken av Wikipedia som informasjonskilde i debattinnlegget ”Er Wikipedia ubrukelig?”

Referanser:

Udell, J. (2006). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
weblog.infoworld.com/udell/2005/01/22.html
Svendsen, Fr. H. L. (2009). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
www.aftenposten.no/meninger/signert/article1986894.ece
Wiki (2012). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
http://en.wikipedia.org/wiki/Wiki
Wikis in plain English (2007). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
http://www.youtube.com/watch?v=-dnL00TdmLY
Wikipedia (2012). Lokalisert 4. Oktober, 2012, fra
http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Om